Brukte 5 år på utdanning som ikke er verdt noe

– For å si det på godt nordnorsk; jeg blir kokforbannet, sier serbiske Dejan Zinajic. Han bor i den lille nordlandskommunen Hamarøy, og har dreis på den lokale dialekten.

I 2011 kom han til Norge for å jobbe som sykepleier etter flere års utdanning og fem års erfaring som anestesisykepleier i Serbia. I Norge ble han godkjent som helsefagarbeider, men for å bli godkjent sykepleier måtte han ta tilleggsutdanning for å oppfylle de norske kravene.

– Jeg har fulgt alle kravene til punkt og prikke, forteller Zinajic som har bestått både prøver og praksis med glans.

Men toppkarakter er ikke nok.

– Hvem er det som leker med oss?

I kravene til autorisasjon for helsepersonell med utdanning utenfor EU/EØS, heter det at søkerens utdanning må vurderes som kyndig eller jevngod med norsk utdanning.

Tidligere ble dette vurdert av Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Men etter en lovendring ble kontoret lagt ned, og ansvaret ble overført til Helsedirektoratet.

– Jeg fikk beskjed allerede i 2013 om at det gamle vedtaket gjaldt for meg, og jeg skulle fortsette med det løpet jeg startet på.

Men det viser seg å være feil. I sommer – etter fem år med tilleggsutdanning – får han avslag på søknaden om godkjenning.

– Jeg har brukt så mye tid og energi og stolt på alt de har sagt. Dette er utrolig sårende. Jeg lurer på hvem som tolker loven, og hvem som leker med oss ved å gi forskjellige beskjeder?

Norske sykepleiere drar til Sverige for godkjenning

I 2015 laget Brennpunkt en dokumentar om norske sykepleiere med utdanning fra Australia, som ikke ble vurdert som «jevngod med norsk utdanning». En av dem er Ingvild Hilling Elsbak, som til vanlig jobber og bor i Sverige. Hun er hjemme i Hamarøy på juleferie og tar noen vakter på sykehjemmet.

– Jeg kom hjem til Norge ferdig utdannet, men fikk beskjed om at jeg måtte gjøre alt på nytt dersom jeg skulle få jobbe hjemme.

Dermed dro Ingvild til Sverige for å få autorisasjon. Til tross for at Sverige opererer med de samme kravene som Norge, fikk hun autorisasjon. Og med den svenske autorisasjonen, ville Norge godkjenne henne likevel.

– Jeg trodde virkelig at det var blitt orden på dette absurde systemet, men det har det åpenbart ikke.

Norge lider av sykepleiermangel

Undersøkelser viser at sykepleiemangelen allerede er stor i kommunene. Så tidlig som i 2012 varslet over halvparten av norske kommuner at de mangler fagutdannede sykepleiere.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer Norge til å mangle 28.000 sykepleiere når vi runder 2035.

– Det er mangel på norske sykepleiere, det utdannes for få. Og vi i utkanten taper mot byene i kampen om dem, sier Torodd Gustavsen, som er enhetsleder helse/omsorg i Hamarøy kommune.

Ifølge Gustavsen har Dejan akkurat de samme kvalifikasjonene som en sykepleier.

– Dejan og andre i hans situasjon blir sittende med svarteper her. De kunne jo egentlig har startet på ei ny ordinær sykepleierutdanning på den tiden det tar å gi dem autorisasjon. Nå må vi ta en dialog med autorisasjonskontoret og støtte Dejan slik at han kommer i mål.

Vil ikke forlate Hamarøy

Zinajic trives på Hamarøy, hvor han har bosatt seg med samboeren fra kommunen.

Han vil gjerne bidra på sitt nye hjemsted, men etter avslaget er han motløs.

– Jeg har ingen planer om å flytte på meg, men Helsedirektoratet sier jeg må ta tre nye år med tilleggsutdanning. Jeg er sliten og skuffet over det som har skjedd. Kanskje jeg må gjøre som Ingvild og reise til Sverige for å få norsk autorisasjon, men det har jeg ikke lyst til.

– På et lavere nivå

Avdelingsdirektør Eva Bjerkmann i Helsedirektoratet forklarer avslaget på søknad om autorisasjon med at utdanningen i Serbia er på et lavere nivå enn en norsk bachelorgrad i sykepleie.

– Denne utdanningen er mer sammenlignbar med den fireårige norske helsefagarbeiderutdanningen som er på videregående skole-nivå.

Bjerkmann skjønner at det kan være vanskelig å forholde seg til at vurderingen av autorisasjonsvilkårene har endret seg underveis i søknadsforløpet.

– Nettopp derfor ble det sendt ut informasjon til denne gruppen slik at de skulle være klar over at kvalifiseringsløpet de tidligere var anbefalt antakelig ikke ville kvalifisere til autorisasjon.

Dejan Zinajik reagerer på svaret fra Helsedirektoratet.

– Det som direktoratet unnlater å si er at etter at de sendte informasjonsbrevet i 2013, kom det en presisering fra Helse og omsorgsdepartementet i september samme år. Jeg tok kontakt med SAK på nytt, og fikk jeg beskjed at jeg har gyldig vedtak og at det er det jeg skal forholde meg til. Hvis jeg gjennomførte alt i vedtaket ville jeg få autorisasjon.

Han stiller også spørsmål med hvordan Helsedirektoratet kan vurdere at han ikke har den nødvendige kyndighet.

– Ingen har vurdert det. Er det byråkrater som sitter i SAK/ Helsedirektoratkontor som kan gjøre det uten at jeg har fått mulighet til å vise hva jeg kan? De tilbakemeldingene som jeg har fått fra de forskjellige praksisplasser hvor jeg har vært og som jeg dokumenterte og sendte til Helsedirektoratet ble aldri nevnt i vurdering.

Han lurer også på hvordan de kan vurdere at han ikke har den nødvendige kyndighet når ingen har vurdert det.

– Er det byråkrater som sitter i Helsedirektoratkontor som kan gjøre det uten at jeg har fått mulighet til å vise hva jeg kan? Hvis man går dypere inn i serbisk sykepleier utdanning ser man at de oppgavene som man har som sykepleier i Serbia, kan ikke sammenliknes med oppgavene som helsefagarbeidere i Norge har, sier Dejan Zinajic.