NRK Meny
Normal

Brukte 87 millioner kroner på bygg det ikke blir noe av

Statsbygg brukte nesten 90 millioner kroner på å prosjektere et nytt bygg til Brønnøysundregistrene. Så valgte regjeringen å forkaste planene. – Et sløseri, sier ordføreren.

Himmel og hav" - Ratio arkitekter

«Himmel og hav» – som Ratio arkitekter i sin tid utarbeidet for Statsbygg, var et av flere forslag. Dette bygget blir ikke realisert.

Foto: Statsbygg/Ratio arkitekter

Jubelen stod i taket i lokalene til Brønnøysundregistrene da daværende næringsminister Trond Giske (Ap) i 2012 lovet én milliard til nytt bygg.

De ansatte hadde lenge kjent på at lokalene var trange og moden for oppgradering, og oppdraget med å prosjektere et nytt bygg gikk til Statsbygg, som har mye erfaring med slike store prosjekter.

Høsten 2015 kunne de klappe seg selv på skuldrene og levere et ferdig forprosjekt til oppdragsgiver Nærings- og fiskeridepartementet.

– Forprosjektet var klart og inneholdt et konsept og en plan for veien videre, bekrefter kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Hadde brukt 87,5 millioner

Statsbygg hadde da sett på tomtemuligheter, og utredet ulike plasseringsmuligheter.

De hadde satt ned en egen prosjektledelse, og en rekke mennesker med ekspertise innen ulike byggfag hadde vært med i prosessen. Som seg hør og bør når et nytt signalbygg av dette kaliberet skal settes opp.

Til sammen i planleggings- og forprosjekteringsfasen ble det brukt 87,5 millioner kroner. Ikke en uvanlig sum, ifølge kommunikasjonsdirektøren.

– Et så stort prosjekt innebærer mange detaljer. Vi bygger ikke lite, men stort. Vi hadde gjennomført ulike utredninger og en kvalitetssikringsrunde.

Forslag til nytt bygg for Brønnøysundregistrene

Et av forslagene til nytt bygg for Brønnøysundregistrene

Foto: Illustrasjon: Statsbygg

Valgte ikke å gå videre med prosjektet

Men så, i februar i fjor, valgte næringsminister Monica Mæland (H) å forkaste planene og heller sette nybygget ut på offentlig anbud.

Ifølge Aschim hadde tanken bak prosjektet endret seg. Nå var det ikke lenger et type bygg som det er typisk at Statsbygg står som byggherre for (et såkalt formålsbygg, se faktaboks), og de er derfor ikke med i prosessen videre.

– Her har departementet underveis i planleggingsfasen sett at de skal ha et annet type prosjekt, og valgt å gå for en annen løsning. Vi leverte det vi skulle, så er det opp til departementet å velge prosjektløsningsform og hvordan de vil gjennomføre dette.

– Men hvor vanlig er det at Staten ombestemmer seg underveis?

– Vanlig er det jo ikke, men det skjer. De laget et annet ambisjonsnivå for bygget enn vi var bedt om å levere. Planleggingsprosessen er viktig for å finne ut av ting, og det hender at man gjennom den finner andre løsninger eller ombestemmer seg.

– Det kostet likevel nærmere 90 millioner. Er det bortkastede penger?

– Man har fått mye informasjon som er viktig for det videre arbeidet. Det tankegodset vil alltid være nyttig. Hvis planleggingsfasen viser at man skal gjøre noe annet enn det man først tenkte seg så er det verdt pengene. Prosjektet stoppes i alle fall før det utvikler seg videre og kostnadene løper på.

Ordføreren: – Sløsing med offentlige midler

Ordfører i Brønnøy, Johnny Hanssen fra Arbeiderpartiet, kaller det på sin side sløsing med offentlige penger.

Ordfører i Brønnøy, Johnny Hanssen, med ordførerkjedet der kommunevåpenet er hovedmotivet

Ordfører i Brønnøy, Johnny Hanssen (Ap), sier de er glad for at de får et nytt bygg. – Men det er klart at med Statsbygg ville vi fått noe mer spektakulært enn hva vi forventer oss nå.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

– Det er vanvittig mye penger. Forprosjekteringen lå kalkulert inn med 30 millioner, så hvis det viser seg å heller være snakk om 90 og man kaster store deler av prosjektet av båten så høres for meg ut som et stort sløseri.

– Hadde vi gjort det slik i kommunen hadde vi hatt et kjempestort forklaringsproblem. Jeg håper bare at deler av det arbeidet som er gjort tas med i prosessen videre.

Hanssen er bekymret over at lokalbefolkningen og politikere er blitt holdt utenfor prosessen etter at Statsbygg ble sjaltet ut som byggherre. Han beskriver det som et demokratisk problem.

– Det blir ansett som et problem med hensyn til de demokratiske prosessene vi hadde tidligere med at vi fikk lov til å være med å si hva vi mente og hvordan vi ønsker at Brønnøysund skal se ut i fremtiden.

– Kan dere politikere stanse nybygget dersom innbyggerne krever det?

– Ja, vinneren av anbudet skal jo gjennom vanlig kommunal saksbehandling. Men det er klart at det er litt krøkkete å ikke være i forkant med innspill. Og vi frykter jo at vi får et dårligere bygg, som ikke blir det signalbygget Statsbygg i sin tid lovet oss.

Brønnøysundregistrene

Flere har uttrykt skepsis at Statsbygg sitt prosjekt ble skrinlagt etter at så mye penger var brukt, og at nytt bygg ble lagt ut til offentlig anbudskonkurranse. Her ser vi dagens bygg for Brønnøysundregistrene.

Foto: Arnt Henrik Gårdvik / NRK

Hadde forprosjektet som Statsbygg leverte gått gjennom det videre løpet og blitt realisert, ville det etter planen stått ferdig i 2020. Kostnadene som opprinnelig var estimert er ikke offentlig kjent.

Tror folk blir fornøyde når bygget står ferdig

Nå har Brønnøysundregistrene selv satt sammen en styringsgruppe for prosjektet som skal avgjøre hvem som skal bygge det nye registerbygget.

Leder i styringsgruppen er Jan Tore Nilsen, og han sier at noe av jobben som Statsbygg har gjort videreføres av dem.

– En vesentlig del av dette er kommet til nytte. Og når bygget står der håper vi at det vil være et bygg som folk er fornøyde med og vil være glade for.

I begynnelsen av november skal det avgjøres hvem som får bygge, til hvilken pris og hvordan bygget vil se ut. I dag står det igjen bare to tilbud som vurderes:

Den ene er Olav Thon-gruppen, som også har bygd nytt hotell i Brønnøysund. Den andre er entreprenøren som eier og leier ut dagens registerbygning, Søren Nielsen AS.

– Sparer skattebetalerne for penger

Næringsminister Monica Mæland hadde ikke anledning til å la seg intervjue i denne saken, men henviser til statssekretær Lars Jacob Hiim (H).

Lars Jacob Hiim, statssekretær

– Vi er opptatt av at Brønnøysundregistrene skal få et moderne bygg, som samtidig skal være en kostnadseffektiv løsning, og gi de ansatte ved Brønnøysundregistrene en moderne arbeidsplass som fremmer trivsel og effektivitet, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H).

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Han forteller at de valgte å gå i gang med en anbudskonkurranse for å forsøke å få til en mindre kostnadskrevende løsning.

– Vi valgte å gå i gang med en anbudskonkurranse for å forsøke å få til en mindre kostnadskrevende løsning. Og det ser nå ut til at vi får et flott bygg til en lavere kostnad for skattebetalerne enn en offentlig løsning ville gitt.

Han sier videre at de har – og er – opptatt av åpenhet i saken, og at Brønnøy kommune vil få en viktig rolle i prosjektet.

Hiim bemerker at det er kommunen som skal godkjenne reguleringsplanen for bygget og gi byggetillatelse.

– Anskaffelsen av nye lokaler skjer i henhold til anskaffelsesloven og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Av konkurransemessige hensyn og hensynet til likebehandling av dem som har gitt tilbud, kan jeg ikke konkret gå inn på de forskjellige tilbudene.

Brønnøysundregistrene - hovedinngangen

Brønnøysundregistrene har vokst ut av lokalene de 580 ansatte i dag disponerer.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK