Håper Brexit kan gi lavere toll på norsk fisk – bøndene frykter konsekvensene

Sjømatnæringen vil ha lavere toll i ny handelsavtale til Storbritannia. Trolig gir det mange nye arbeidsplasser, men det vil også kunne føre til motkrav fra britene om å få sine landbruksvarer tollfritt til Norge.

Sigvald Kvist

Sigvald Rist i Insula øyner håp om lavere tollsatser i Brexit-forhandlingene med Storbritannia.

Foto: Beth Mørch Pettersen / NRK

Storbritannia skal ut av EU fra nyttår. Det påvirker også Norge, fordi Storbritannia ikke lenger vil være omfattet av handelsavtalen vi har gjennom EØS.

Derfor forhandler Norge nå med Storbritannia om en ny handelsavtale. Partene hadde 9. oktober som frist for å komme til enighet. Nå går forhandlingene på overtid.

Nå kaster fiskerinæringen ut et agn, for å få bedre vilkår i forhandlingene Storbritannia.

Konkurrerer ikke på like vilkår i dag

En av dem som øyner et håp om bedre tider for fiskerinæringa med ny handelsavtale er administrerende direktør i Insula, Sigvald Rist.

De selger blant annet fiskekaker og andre bearbeida fiskeprodukter. I Nord-Norge har de 300 ansatte til sammen.

– Tollbarrieren har satt en effektiv stopper gjennom mange år på eksport av bearbeida produkter fra Norge og til EU og Storbritannia, sier Sigvald Rist.

Fiskebåt i Flakstad

Norge forhandler nå med Storbritannia om en ny handelsavtale. Torsdag denne uken er satt som frist til å bli enige.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Han tror å få ned tollsatsene vil være en veldig god mulighet for å skape flere arbeidsplasser langs kysten.

– Hvis du tar en hel fisk, pakker i en kasse og sender til England er det 0 prosent toll. Hvis du skjær filet av fisken er det 0.9 prosent. Hvis lager fiskekaker er det plutselig 4.5 prosent toll, sier han.

Han tror mange ville jubla høyt om de hadde en margin på 0,9 prosent.

– Selv bare den tilsynelatende lave satsen på filet stikker av med en vesentlig andel av lønnsomheten og dermed arbeidsplassene i Nord-Norge.

I fjor eksporterte sjømatnæringa for om lag 2.4 milliarder bare til Storbritannia. Ifølge Rist er dette i all hovedsak eksport av fisk som ikke er bearbeida.

Å få ned tollsatsene vil være en veldig god mulighet for å øke verdiskapninga og øke foredlingsgraden på sjømatprodukter til Storbritannia, som er et stort og viktig marked for norsk sjømat.

I sommer offentliggjorde regjeringen de norske målene for forhandlingene. Et av målene der er full frihandel for sjømat.

Kan få flere arbeidsplasser langs kysten

I dag er det toll på 75 prosent av fisken som selges fra Norge til Storbritannia. Dersom tollen for norsk sjømat kan bli senket i den nye avtalen, vil det kunne skape mange nye sjømatarbeidsplasser i Norge.

Kjell Ingebrigtsen, Norges fiskarlag

Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

Foto: David Engmo

– Det vil være veldig viktig og avgjørende for å få til større bearbeiding og skape flere arbeidsplasser av hvert kilo fisk som kommer på land, sier leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen.

Han mener sjømatnæringa har kommet dårlig ut i tidligere forhandlinger om handelsavtaler.

– Beklageligvis har det vært andre typer forhandlinger der norsk fisk er blitt valgt bort til fordel for norsk landbruk. Jeg håper det nå er fisken sin tur, sier Ingebrigtsen.

Landbruksnæringa: – Uakseptabelt

Men bedre adgang for norsk sjømat, vil kunne føre til motkrav fra britene om tollfrihet på landbruksvarer til Norge.

Lars Petter Bartnes

Lars-Petter Bartnes i bondelaget mener landbruksnæringa ikke tåler å bli pressa i internasjonale handelsavtaler nå.

Foto: NORGES BONDELAG

Det vil være helt uakseptabelt, mener lederen i Norges Bondelag, Lars-Petter Bartnes.

– Vi er bekymra for de tradisjonelle landbruksvarene. Alt fra grønt, frukt og bær, til melkeprodukter og kjøttprodukter. Vi har hatt møter med det britiske bondelaget, der de sier at de har interesse av større markedsadgang til Norge, sier han bekymringsfullt.

Bartnes mener landbruksnæringa ikke tåler å bli pressa i internasjonale handelsavtaler nå.

– Vi har ikke hverken en kilo eller liter å avse i den sammenhengen. Det passer seg heller ikke å bytte arbeidsplasser fra verdikjeden i landbruket til fiskerinæringa, sier bondelagslederen.

Kjell Ingebrigtsen tar på sin side gjerne inn noen billige engelske oster mot at vi får flere filetfabrikker langs kysten.

– Jeg mener landbruket har mer å gi, kontrer lederen i fiskerilaget.

Vil ikke sette opp næringene mot hverandre

Tore Myre er internasjonal direktør i NHO og han tror ikke de to næringene er konkurrenter i forhandlingene som nå pågår. Han mener de bør gå hånd i hånd inn i forhandlingene med Storbritannia.

– Det å sette akkurat disse næringene opp mot hverandre er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Man kan ha en ambisiøs tilnærming til mange områder, så får forhandlingene vise hvilket resultat man får, sier Myre.