NRK Meny
Normal

Bosatte på Værøy samlet inn 12,2 tonn søppel: – Nå må vi stoppe denne galskapen

Hele 91 storsekker med totalt 140 kubikkmeter avfall er ryddet opp på Værøy takket være frivillige. Et eget helikopterteam måtte bistå med bortfrakting.

Strandsøppel

Her vises søppelet som Værøys frivillige miljøgruppe samlet inn fra slutten av mai til starten av august i år.

Foto: June Grønseth

June Grønseth og samboer Kyrre Pettersen fra Gjersvoll ved Laukvik inviterte til opprydningsaksjon på Værøy i sommer.

strandsøppel

Fra venstre: Kjell Olsen, June Grønseth og Kyrre Pettersen står foran 140 kubikkmeter med maritimt avfall på offshorebøya på Værøy.

Foto: Privat

Der bidro de og mange ildsjeler lokalt med å plukke søppel langs stranden, som endte opp hos mottaket til IRIS i Bodø. Det skriver Lofotposten.

– Jeg hadde anslått å få ut 60 kubikk i år. Så gleden over å ha fått ryddet og sendt så mye som 140 kubikk er stor, sier Grønseth til NRK.

Sist høst stiftet June Grønseth sammen med tre andre en frivillig miljøgruppe for å kunne søke midler til strandrydding via IRIS i Bodø.

De søkte Miljødirektoratet om 250.000 øremerket til Værøy og fikk godkjenning. Dermed kunne de starte ryddingen.

Vi startet med å legge ut sekker i slutten av mai, slik at de folkene som går tur kan plukke søppel på veien og kaste det. Deretter hadde vi aksjoner der flere samlet seg for å bidra, sier Grønseth.

plast

Frivillige hjelper til å plukke det maritime avfallet på Værøy i Lofoten.

Foto: June Grøenseth

Overrasket over mengden

Værøy Frivillige Miljøgruppe måtte kontakte Helitrans, som er et av landets største helikopterselskap, for å få frakte bort de store mengdene med strandsøppel. Hellikopterteamet ble sjokkert da de så hvor mye søppel det faktisk var snakk om.

helikopter

Henrik Stangnes og Anton Davies på vei til Værøy for å transportere strandsøppelet, som nå er sendt til LAS i Lofoten for gjenvinning.

Foto: Henrik Stangnes / Helitras

– Det er utrolig hvor mye vi forsøpler. Det var helt sirkus, vi var der hele dagen og løftet sekker fram og tilbake, sier lastemann i Helitrans, Henrik Stangnes.

– Vi fikk en liten oppvekker da vi så hvor mye plast de hadde plukket. Jeg fikk dårlig samvittighet da jeg tok opp snusboksen, sier Stangnes.

Transportteamet klarte ikke få med seg alt med helikopteret, da det ble for tungt. På bakken lå det 9820 kilo søppel fordelt på 91 sekker og en bøye på 2420 kilo.

– Helikopteret løfter maks 1350 kilo, bøyen ble derfor altfor tung. Vi prøvde å løfte den, men bøyen rikket seg ikke.

Havets største fiende

På verdensbasis blir det solgt over en million plastflasker hvert sekund, noe som Grønseth sier vises på forsøplingen.

– Bortsett fra taustumpene fra båter, er det plastflasker det ligger mest av rundt om i havet og på land i Værøy. Vi tullet med at vi kunne lagt alle plastflaskene på langs og dekket hele kystlinjen på Værøy.

plast

Mellom disse steinene lå det 15 plastflasker og 12 enheter isopor.

Foto: June Grønseth

Grønseth synes det er trist å se hvor mye avfall som ligger på øya. Det er fremdeles 70–80 kubikk søppel igjen, men den frivillige miljøgruppa gir seg ikke.

– Vi skal tilbake. Det er mye som er gjort, og vi har alle gjort en meget god innsats. Likevel er det mye igjen, og det skal vi få bort, sier Grønseth.

Må stoppe galskapen

Ifølge Klima- og miljødepartementet tar plastforsøpling livet over én milliard dyr per år. Dyr forveksler plast med mat, eller setter seg fast i garn og tau.

plast

Her er én av de fem fuglene June Grønseth og mannen fant, som har dødd grunnet maritimt søppel. Dette er en havhest druknet i tau.

Foto: June Grønseth

June Grønseth og Kyrre Pettersen har plukket søppel langs Værøy i flere år, og har selv sett hvor mye plasten ødelegger for både naturen, dyrene og menneskene.

– Vi har blant annet sett fem døde fugler med fullt av plast i magesekken. Vi kan ikke holde på slik lengre, vi må sette en stopper for denne galskapen.

Hva er din oppfordring til folket?

– Vi må rett og slett kutte ut plasten. Og slutte å kaste søppel i den fine naturen vår. Jeg har et motto som jeg mener det er viktig å følge: Om du kan spise det, kan du hive det.