Hurtigbåten krasjet og fikk hull i skroget – seilte likevel i over tre uker uten å melde fra

Rederiet Boreal er nok en gang i søkelyset for sikkerhetsbrudd. Selskapets hurtigbåt «Jernøy» seilte over Vestfjorden i tre uker uten å melde fra om skader, ifølge Nationen. Nå krever Ap og Frp gransking.

Hurtigbåten MS Jernøy, Boreal

SEILTE MED HULL I SKROGET: Sommeren 2019 gikk hurtigbåten MS «Jernøy» flere turer over Vestfjorden mellom Steigen og Svolvær med hull i baugen.

Foto: Tobias Lauritzen

Rederiet Boreal ble plutselig nasjonale nyheter, onsdag 16. desember, da alle rederiets fartøyer ble beordret til kai og ilagt seilingsnekt fra Sjøfartsdirektoratet.

Nå har nye avsløringer vist enda et alvorlig sikkerhetsbrudd, ifølge Nationen.

Sommeren 2019 gikk hurtigbåten MS «Jernøy» flere turer over Vestfjorden mellom Steigen og Svolvær med hull i baugen.

Det viser dokumenter Nationen har fått innsyn i.

Avsløringen kommer kun halvannen måned etter at rederiet var i hardt vær da alvorlige sikkerhetsbrudd kom til overflaten.

Løy om seiletillatelse til overstyrmann

31. juli 2019 krasjet hurtigbåten MS «Jernøy» med en større fiskebåt av jern mens passasjerer var om bord.

To av «Jernøy»s motorer sluttet plutselig å fungere. Det skjedde under fylling av drivstoff i Bodø.

Det var snakk om lav fart, men det ble likevel et kraftig smell, ifølge overstyrmannen.

Nationen har snakket med kapteinen, overstyrmannen og maskinsjefen på vakt den dagen. Alle bekrefter at båten krasjet.

Men Sjøfartsdirektoratet fikk ikke vite om verken sammenstøtet eller skaden, skriver avisa.

Tidligere overstyrmann i Boreal, Steinar Pedersen.

Tidligere overstyrmann i Boreal, Steinar Pedersen, mener Boreal sluntrer med sikkerheten.

Foto: privat

Overstyrmann Steinar Pedersen var på jobb den dagen. NRK har snakket med ham:

– Jeg snakket med driftsleder i Harstad senere på dagen og spurte om vi virkelig skulle gå med skadet båt når vi i tillegg ikke visste hvorfor motorene stoppet, sier han til NRK.

– Da fikk jeg klar beskjed: Jeg skulle tre to steg tilbake. Kapteinen og Harstad-kontoret skulle styre med det. De hadde fått tillatelse av Sjøfartsdirektoratet om å gå.

Men dokumentasjon som Nationen sitter på viser at det ble aldri gitt tillatelse.

Kapteinen bekrefter krasjen til Nationen, men henviser til daglig leder for videre kommentar.

– Kan ikke stå inne for sikkerhetskulturen

En driftsinspektør i Boreal sendte riktignok en e-post til Sjøfartsdirektoratet dagen etter ulykken.

Men kun motorproblemet nevnes, ikke krasjen eller skaden.

Rederiet understreker ordet «ikke» når de skriver at hendelsen ikke er å anse som rapporteringspliktig.

Nationen har fått se denne e-posten.

Båten ble ikke reparert før over natta 23.–24. august. Og først 30. september sendes en rapport om reparasjonen til Sjøfartsdirektoratet, skriver Nationen.

Dermed gikk hurtigbåten i rute neste dag. Uten at skaden hadde blitt rapportert.

Og neste dag. Hele 23 ganger gikk «Jernøy »med skaden i baugen. Flere ganger over Vestfjorden – et fryktet havstykke.

– Det er veldig skuffende at det ble løyet til meg. Jeg kommer aldri til å jobbe i Boreal igjen. Jeg kan ikke stå inne for en sånn sikkerhetskultur, sier Pedersen til NRK.

Nå jobber han i NorLed, et annet rederi.

Vil engasjere storting og fylkene

I januar skrev Helgeands Blad om at også hurtigbåten «Helgeland» hadde seilt flere dager med hull i skroget i desember i fjor.

Men det er ikke bare hurtigbåtene som ikke har holdt standard hos det kinesisk-eide selskapet.

Hei!

Har du tips eller innspill til denne saken? Send meg en epost her.

I januar fikk Boreal buss i Salten et gebyr på 2,4 millioner fra Nordland fylkeskommune.

Beløpet skal ifølge fylkeskommunen gjelde ruteavvik, manglende renhold, samt avvikende materiell, skriver Bodø Nu.

– Det rette er å komme til bunns i kulturen. En båt som ferdes i stort fart med hull i skroget?! Det går ikke an. Jeg kommer til å be om ei gransking, sier Frp-representant Dagfinn Olsen på Stortinget til NRK.

Dagfinn Olsen

Dagfinn Olsen, Frp krever gransking av rederiet Boreal.

Foto: Ole Marius Rørstad / NRK

Ap-nestleder Bjørnar Skjæran er hurtigbåt-bruker. Han sier reisende skal kunne reise trygt på havet.

– Det er veldig alvorlig slik det fremstår. Her er det noe som må ryddes opp i, og jeg legger til grunn av selskapet gjør det, sier Skjæran til NRK.

Han skal nå snakke med fylkesordførere langs kysten, sier han. Og «ta seg en runde med våre folk på Stortinget».

– Hvor mange avsløringer må til før det skjer endringer?

– Nå ligger denne hendelsen tilbake i tid. Jeg kommer som sagt til å snakke med fylkene og Stortinget. Vi må vurdere om det er behov for å innføre flere sikkerhetsrutiner, sier Skjæran.

– Vi stilte flere spørsmål om seilingsnekten i desember uten å egentlig få noen svar. Men jeg tror det er klokt å vente til sjøfartsmyndighetene har sett på saken, sier han.

Bjørnar Skjæran, nestleder i Ap

– Det er veldig alvorlig slik det fremstår, sier Aps nestleder, Bjørnar Skjæran.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Borals inndradde sikkerhetssertifikat i desember fikk kritikk fra flere hold.

Redereit fikk nemnlig grønt lys til å seile igjen etter bare åtte timer.

– Når man da noen timer etterpå har hatt møter med ministeren, og kan begynne å gå igjen, da lurer jeg på hvor trygt det er. Var det alvorlige brudd? Om det var det, hvor trygt er det for de reisende nå, uttalte Olsen til NRK.

Innen 17. mars må Boreal dokumentere overfor Sjøfartsdirektoratet at rederiet oppfyller vilkårene fra myndighetene.

Dette er hendingane Sjøfartsdirektoratet reagerar på

Sjøfartsdirektoratet meiner Boreal sitt system for avviksbehandling ikkje er tilfredstillande teke hand om. Dette er hendingane som leggast fram som bevis:

  • 20. november 2019
    MF Alsten

    Samanstøyt med taubåt og lekter. Forholdet vart ikkje meldt utan opphald til Sjøfartsdirektoratet, slik det er kravd om i forskrifta. Selskapet begjærte ikkje skade-/havariinspeksjon etter hendinga.

  • 22. mars 2020
    MF Herøysund

    Samanstøyt med fergebru. Forholdet vart ikkje meldt utan opphald til Sjøfartsdirektoratet, slik det er kravd om i forskrifta.

  • 24. september 2020
    MF Alsten

    Samanstøyt med fergekai. Fartøyet trafikkerar sambandet som normalt med bruk av berre ein ende (pendelferge). Reparasjonar utført på natterstid over lengre tid. Forhaldet vart ikkje meldt utan opphald til Sjøfartsdirektoratet, slik det er kravd om i forskrifta.

  • 02. november 2020
    MF Herøysund

    Kollisjon med ferjekai i Søvik. Tildels store skader på køyrelem og rekkverk. Forholdet vart ikkje meldt uten opphald til Sjøfartsdirektoratet, slik det er kravd om i forskrifta. Segla frå Søvik ferjekai via Flostad ferjekai og vidare til Sandnessjøen ferjekai før fartøyet fortøyer på Slipen Mekaniske i Sandnessjøen den 03.11.20 – og går vidare til Sandnessjøen ferjekai og derfrå til Westcon Helgeland. Ei reise på cirka 30 nautiske mil. Fartøyet oppheld seg på Westcon Helgeland cirka ei uke. Selskapet har enno ikkje varsla eller begjært skade-/havariinspeksjon eller fartstillatelse før avgang Søvik.

  • 17. november 2020
    MF Husøy

    Ferga segla frå Stokkvågen til Sandnessjøen, rundt 55 nautiske mil med delvis opent baugvisir og skottport. Selskapet begjærte ikkje skade-/havariinspeksjon eller fartstillatelse før avgang Stokkvågen.

Boreal: – Vil finne årsak til utelatte rapporteringer

I et skriftlig svar til Nationen skriver daglig leder Steinar Mathisen i Boreal Sjø at rederiet jobber med å forbedre sikkerhetskulturen.

«Vi tar sikkerhet på største alvor, og har iverksatt et prosjekt for å komme fram til langsiktige forbedringer. I dette prosjektet ser vi blant annet tilbake på tidligere rapporteringer for å finne årsak til hvorfor enkelthendelser ikke har vært rapportert til Sjøfartsdirektoratet.

Vi har også engasjert ekstern hjelp til å bistå i prosjektet. Det som er viktig for oss er å ta lærdom, kollektivt, slik at vi kan bli enda bedre i framtiden».

Steinar Johan Mathisen, daglig leder Boreal sjø, i hurtigbåten Jernøy.

Daglig leder Steinar Mathisen om bord i MS «Jernøy» i 2019.

Foto: Nordland fylkeskommune