Hopp til innhold

Mener import av potet ødelegger for norske bønder og andre land som trenger mat

Mens flere frykter hungersnød i Europa, importerer Norge store mengder mat. Deriblant potet. Det kan få konsekvenser både innenfor og utenfor Norges grenser.

Amandine-poteter hos Coop

FRANSK POTET: Franske Amandine-poteter og nypoteter fra Israel er å finne i dagligvarebutikkene om våren, som her fra Coop. Norske bønder mener at denne potetimporten er unødvendig.

Foto: NRK

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Ukraina og Russland står for rundt 30 prosent av verdens hvete- og byggproduksjon. Landet stanset all eksport av korn, sukker, salt og kjøtt i starten av mars, som følge av fare for matmangel i landet.

Det gir mangel på varer og økte priser i resten av Europa.

Flere frykter at krigen kan føre til hungersnød. Blant dem er Frankrikes president Emmanuel Macron.

Midt i denne potensielle matvarekrisen, er Norge det landet med lavest selvforsyningsgrad i verden.

Mer enn halvparten av det vi spiser kommer fra utlandet, viser tall fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Men skulle det plutselig bli en reell matkrise i Europa, har vi muligheter for å løse disse utfordringene her til lands.

– Vi kan betale det koster. Vi har så mye penger at vi kan kjøpe oss ut av nesten alle kriser som oppstår. Men det blir på bekostning på fattige land, sier NIBIO-forsker Mads Svennerud.

Eller vi kan endre på kostholdet vårt.

Ifølge Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse kan vi forsyne befolkningen med mat i en lang periode dersom vi går over til å spise mer fisk, rotgrønnsaker og potet.

Laksen som i dag svømmer rundt i norske oppdrettsmerder er nok til at alle nordmenn kan spise ett laksemåltid om dagen de neste tre årene.

Også potet produserer vi mye av.

Men det er noen utfordringer når det gjelder poteten. Og nå mener Norges Bondelag at vi må ta disse utfordringene på alvor.

Norges Bondelag: – Tragisk at vi kjøper utenlandsk potet

Omtrent hver tredje potet blir ikke solgt for å spise. Den er ikke fin nok. I stedet ender den opp som potetmel eller potetsprit. Eller den blir rett og slett bare kastet.

I tillegg importerer vi store mengder potet. Nesten 60.000 tonn i 2020, for å være presis, ifølge NIBIO.

– Det er tragisk at vi kjøper varer fra utenlandske aktører som vi selv kan produsere. Spesielt når vi vet at det er for lite varer i verden. Det betyr tapt verdiskaping, færre arbeidsplasser og vi flytter verdiene ut av landet.

Det sier første nestleder i Bondelaget, Egil Christopher Hoen.

Han mener import av potet er unødvendig i Norge.

Egil Chrisopher Hoen, nestleder Norges bondelag

– Det er en åpenbar bekymring for matvaresituasjonen i verden i årene som kommer. Det vil være en god solidaritet med de fattige verden hvis de norske forbrukerne velger norsk i butikken, sier Egil Christopher Hoen i Norges Bondelag.

Foto: Norges Bondelag

– Potet kan dyrkes over hele landet, og er en svært viktig vare for vår selvforsyning. Norske bønder kunne virkelig bidratt til økt selvforsyning hvis dagligvarehandelen hadde vært mer interessert i å selge norske poteter, sier han til NRK.

Han mener at dagligvarekjedene bevisst markedsfører importerte poteter mer enn norske, noe som gir mindre markedsbehov for norske produsenter.

Dette til tross for at norske bønder kan gi forbrukerne de samme potetene som er i butikken i dag, ifølge Hoen.

Les også: Potetsprit er milliardindustri – potetbonden tener ingen ting

Poteter og skitne hender
Poteter og skitne hender

– Det er dyktige potetprodusenter i Norge, som har tatt opp kampen mot det utenlandske luksuspotetmarkedet. Forbrukerne får akkurat det samme utvalget med norske produkter.

Hoen frykter norske poteter bli en kuriositet etter hvert, dersom dette fortsetter.

Videre mener han at norske bønder kunne produsert mer, og dermed økt verdiskapningen og skapt flere arbeidsplasser.

– Det hadde vært helt uproblematisk i Norge, sier Hoen.

– Både staten og dagligvarekjedene har ansvar

Henning Holand er potetbonde i nordlandskommunen Steigen. Han dyrker minimandel som selges i COOP sine butikker.

Han sier seg enig med Bondelaget om at han gjerne skulle sett at dagligvarebransjen og staten tok sin del av ansvaret.

– Staten regulerer kvoter på hvor mye utenlandsk potet man kan importere. Her kan staten ta grep. Dagligvarehandelen svarer at kundene etterspør utenlandsk potet. Men hvorfor vil kundene ha for eksempel Amandine-potet, spør han.

Og legger til:

– Er det fordi det går reklame om den på TV, og innleide influensere fronter den? Forbrukerne spør etter det de har blitt påvirket til å kjøpe, mener Holand.

Coop: – Import er ingen trussel

Også nettstedet Heimkunnskap.no har sett nærmere på dagligvarekjedenes import av utenlandske poteter. Blant annet har de konfrontert Coop med hvorfor de importerer franske Amandine-poteter.

Les også: Coop bygger gigantpakkeri for potet i sør – kan ramme potetbønder i distrikta

Potet og korn høstes inn i Levanger
Potet og korn høstes inn i Levanger

Til NRK sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop at norske potetprodusenter ikke kan produsere noe tilsvarende. Og at Amandine-poteten kun utgjør 4 prosent av det totale potetsalget hos Coop.

Vi selger så mye norske produkter vi bare klarer og importerer minst mulig, så sant det er tilgang på norske produkter.

Harald Kristiansen kommunikasjonssjef Coop Norge

– Coop har felles interesse med potetprodusentene. Vi ønsker å selge mest mulig poteter og da aller helst norske poteter, sier Harald Kristiansen i Coop.

Foto: John Andreassen

Kristiansen sier videre at kundene ønsker andre potetsorter enn de norske. Det er årsaken til at dagligvarekjeden selger franske Amandine-poteter og nypoteter fra Israel på forsommeren, når norske poteter ikke er tilgjengelige.

Nypoteter importert fra Israel i butikkhyllene til Coop

Nypoteter importert fra Israel i butikkhyllene på Coop nå i påsken.

Foto: NRK

Vi har et ansvar for at våre kunder og medeiere får de produkter og tjenester de ønsker. Samtidig skal vi fortsette å investere i og utvikle potetmarkedet videre, i samarbeid med våre produsenter.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å bruke elgkjøtt i tacoen.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å bruke elgkjøtt i tacoen.