NRK Meny
Normal

Pass på dyra, ellers forsvinner tilskuddet

Bønder som vanskjøtter dyra sine, risikerer å miste tilskuddet fra staten. Både Mattilsynet og Dyrevernalliansen mener de nye rutinene styrker dyrevernet i Norge.

Vankjøtsel av kyr

MÅ LEGGE NED: Bonden i Vesterålen som eier disse kyrne har fått pålegg fra Mattilsynet om å avvikle dyreholdet innen 1. september. Da tilsynet kom var dyrene magre og vanskjøttet. Vinduene i fjøset var knust og det var lekkasje fra gjødselkjelleren.

Foto: Mattilsynet

Denne nordlandsbonden fikk pålegg om å avvikle dyreholdet

– MANGELFULLT STELL: Kyrne var skitne og magre, heter det i Mattislynets rapport fra fjøset i Vesterålen.

Foto: Mattilsynet
Denne nordlandsbonden fikk pålegg om å avvikle dyreholdet

Bonden har fått frist til 1. september med å avvikle dyreholdet. Skjer det ikke, vil Mattilsynet gripe inn.

Foto: Mattilsynet

6. februar i år kommer to inspektører fra Mattilsynet på uanmeldt inspeksjon hos bonden i Vesterålen. Kyrne sto og rautet høyt og vasset i møkk. Det fantes verken grovfôr eller kraftfôr innen dyras rekkevidde. Forholdene i fjøset er også under all kritikk – flere vinduer var knust og det var en omfattende lekkasje fra gjødselkjelleren.

– I alle dyretragedier viser fasit i etterkant at vi kommer alt for seint.
Dersom vi kan komme inn på et tidligere tidspunkt, kan tiltak settes i verk før det blir en tragedie – enten ved at bonden får hjelp til å komme på rett kurs eller ved at dyrehold avvikles før dyretragedien er et faktum, sier seniorrådgiver Asle-Håvard Miklegard i Mattilsynet i Nordland.

Nye rutiner

Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning og kommunene innfører nå nye varslingsrutiner for å hindre framtidige dyretragedier.

– Målet er å styrke dyrevernet, sier Miklegard til NRK.no.

De nye rutinene innebærer at kommunene og fylkesmannen alltid skal varsle Mattilsynet når det er mistanke om brudd på dyrevelferdsloven. Mattilsynet skal på sin side alltid informere om hastevedtak, anmeldelser og saker der bønder ikke overholder frister om utbedringer.

– De gjensidige varslingsrutinene vil sannsynligvis føre til at Mattilsynet får inn flere bekymringsmeldinger, tror Miklegard.

I etterkant av slike varslinger skal tilskuddsmyndighetene vurdere om forholdene er så alvorlige at bøndene mister hele eller deler av tilskuddet sitt fra det offentlige.

Magne Totland

Seksjonsleder Magne Totland hos Fylkesmannen i Nordland sier de kan frata bønder tilskudd.

Foto: Anita Borkamo / NRK

– Vi kan holde tilbake driftstilskudd hvis det er grove brudd på dyrevelferdsloven. Til en bonde med 20 melkekyr kan vi i verste fall holde tilbake inntil 350.000 kroner, sier seksjonsleder Magne Totland ved Fylkesmannen i Nordland.

Viktig å gripe inn tidlig

Mattilsynet i Nordland håper at bedre varslingsrutiner mellom ulike myndigheter fører til at de også kan aksjonere tidligere.

– For Mattilsynet er det viktig at vi så tidlig som mulig blir klar over dyrehold der dyrevelferdsloven blir brutt, slik at vi kan komme inn og forebygge dyretragedier, sier Miklegard.

Mattilsynet har allerede rapportert inn flere saker som Fylkesmannen i Nordland nå skal vurdere:

  • Skitne dyr, dårlig fôring, fjøs i forfall.
  • Mangelfull fjerning av møkk i sauebinger.
  • Hester ble holdt på utegang vinterstid uten at forholdene var lagt til rette.
  • Vesentlig svikt i stell av dyr; manglende tilstedeværelse under lamming, manglende drikkevann, store mengder møkk.

– Vi må ha en dialog med Mattilsynet om når vi skal trekke tilbake tilskudd og når det holder med Mattilsynet sine egne pålegg, sier Totland.

Flere dyretragedier

Antall dyretragedier i Norge er etter hvert blitt et stort problem. Etter flere alvorlige hendelser innkalte Mattilsynet i fjor bondeorganisasjoner, veterinærforeningen og helsevesen til et stort møte. Målet var å se på hvordan slike tragedier kan forhindres.

Bernt Skarstad Styreleder Nordland Bondelag

Leder i Nordland Bondelag, Bernt Skarstad, er glad for fokuset fra myndighetene på å få ned antall dyretragedier i norsk landbruk.

Foto: Privat
Kaja Ringnes Efskind informasjonsrådgiver Dyrevernalliansen

Informasjonsrådgiver Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen.

I 2012 mottok Mattilsynet cirka 8.600 bekymringsmeldinger om dyrehold. Ifølge tilsynet har antallet meldinger økt etter at dyrevelferdsloven i 2010 slo fast at alle har en plikt til å varsle dersom de har mistanke om at dyr lider.

Leder i Nordland Bondelag, Bernt Skarstad, er positiv til at myndighetene skjerper fokuset på dyrevelferd. Han sier de har en nullvisjon når det gjelder dyretragedier

– Jeg er sikker på at bøndene først vil få en advarsel. Dersom de ikke etterkommer den, så er de heller ikke berettiget til å motta tilskudd. Dette synes jeg er helt riktig.

Dyvernerne fornøyd

Organisasjonen Dyrevernalliansen synes det er prisverdig at det innføres nye varslingsrutiner. Alliansen mener at det er viktig at det utarbeides klare rammer for når tilskuddene skal trekkes tilbake.

– Hvis ikke er det lett for at slike virkemiddel ikke tas i bruk. Aktivitetsnekt, altså at Mattilsynet på stedet kan frata bonden retten til å holde dyr, har vi hatt siden 2009, men dette har de benyttet seg av i altfor liten grad. Også politiet har etterlyst mer aktivitetsnekt, sier informasjonsrådgiver Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernsalliansen.

Hun forteller at Dyrevernalliansen lenge har jobbet for en tettere sammenheng mellom tilskudd og oppfølging av regelverk.

– Dette er et viktig tiltak som vil virke oppdragende for bøndene, og virke forberedende på dyrvelferden, sier Efskind.