«Kokkeliv»-Astrid om lønna til bøndene: – En trussel for norsk landbruk

Et landsdekkende bondeopprør pågår. Bærekrafts-kokk Astrid Nässlander er bekymret for at lønna til bøndene påvirker tilgangen til norsk mat.

Astrid Regine Nässlander i Kokkeliv: Høst.

Den prisvinnende kokken Astrid Regine Nässlander mener det går utover fremtidig landbruk, mattradisjoner, kunnskap og produsenter som henne selv at lønna til bøndene er så lav.

Foto: Anton Brekne / NRK

Et landsdekkende opprør mener lønnen til bønder er altfor lav.

Facebook-gruppa «#Bondeopprør 21» har fått nesten 19.000 medlemmer på to uker, og enda flere har signert oppropet.

Bønder mener timelønna deres ligger på rett over hundrelappen. Det er så lite at det nesten kan regnes som dugnadsarbeid.

Nå melder også Astrid Regine Nässlander fra TV-serien «Kokkeliv» seg på.

– Jeg mener at dette er et kjempestort problem. Det er en trussel for jordbruket fremover. Hvorfor skal man bli bonde når situasjonen er som den er i dag?

I tillegg til å være prisvinnende kokk for sitt arbeid for bærekraftig mat, er Nässlander også gründer. Hun driver et lokalt slakteri og matbutikk i Steigen i Nordland, og ønsker at folk skal bli flinkere til å velge lokale råvarer.

Men for at det skal skje, må også bøndene tjene på å ha slike som Astrid som kunde – og Astrid må ha råd til å handle hos dem.

– Det virker så feil at jeg som liten kunde betaler vesentlig mer for diverse råvarer enn butikkene som har kjempesolid økonomi, sier hun.

– Denne ubalansen faller tilbake på små produsenter som meg som forsøker å drive bærekraftig.

Hun mener at små produsenter, forbruker og bonde er alle tapere med så lave lønninger.

– Det er ikke veldig attraktivt å bli bonde når lønna er så lav som den er nå, sier Nässlander.

– Da produseres det mindre norsk mat, og vi blir i enda større grad avhengige av importert mat. Som vi, etter min mening, allerede er altfor avhengige av, sier hun.

I tillegg frykter hun et stort tap av norsk kulturarv hvor gamle mattradisjoner og kunnskap om matforvaltning går tapt hvis færre vil bli bønder og vi får mindre tilgang til lokale råvarer.

Til syvende og sist handler det om at vi skal være i stand til å lage vår egen mat, mener hun.

Ønsker 50.000 kroner mer per årsverk

I morgen leverer faglagene, altså Norges Bondelag og Noregs Bonde- og småbrukarlag sine forslag til Landbruks- og matdepartementet.

Per Anton Nesjan, fylkesleder for norsk Bonde- og småbrukarlag for Nordland forklarer at jordbruksavtalene har vært så dårlige de siste årene at bøndene nesten ikke har hatt lønnsøkning.

– Det vi i Nordland har satt som krav er at i tillegg til å dekke utgifter og samme inntektsutvikling som andre grupper har, skal vi tette det inntektsgapet som ligger mellom jordbruk og andre grupper med 50.000 per årsverk. Det er hovedkravet.

Allerede kommer over halvparten av gjennomsnittsinntekten til bonden fra tilskudd.

Utgangspunktet for forhandlingene er lønna til frontfagene som LO og NHO forhandler fram. De forhandler fram en prosentvis økning og den skal i prinsippet også alle andre ha.

Bøndene er ei inntektsgruppe som tjener mindre enn frontfagene. Derfor vil kronebeløpet hvert år bli mindre siden økningen i lønna blir regna fra et lavere tall.

På den måten blir gapet mellom bønder og andre arbeidere større og større.

Fylkesleder Nesjan forventer at forhandlingene går bøndenes vei.

– Når nesten 20.000 har skrevet under oppropet, er dette er sikkert krav fra bøndene. Jeg forventer at forhandlingene går i vår favør.

Kokk Astrid Nässlander mener at det likevel også ligger mye makt hos oss som forbrukere.

– Handle mest mulig hos lokale forhandlere, og ikke de i store dagligvarebutikkene. Kjøp lokale produkter, meld deg inn i en reko-ring, bli kjent med en bonde, og så videre, oppfordrer hun.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sier hun forstår engasjementet til bøndene. Hun har som mål at de skal bli enige i årets oppgjør.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å bruke elgkjøtt i tacoen.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å bruke elgkjøtt i tacoen.