NRK Meny
Normal

Bondelaget vil ta i bruk igjen nedgrodde marker i Nord-Norge

Nesten 1000 gårdsbruk legges ned hvert år i Norge. – Det er bare tragisk. Nå må vi få nytt liv i nedlagte bruk, sier tillitsvalgt for bøndene.

Nedlagt jord i Sørfold

VIL STOPPE GJENGROING: Når mark ikke lenger brukes av beitedyr gror den over. Norges bondelag vil ha nytt liv i de små brukene. Her fra Sørfold i Nordland.

Foto: OSKAR PUSCHMANN / NIBIO

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2002 og 2003 ble lagt ned over 3500 gårdsbruk hvert år på landsbasis. Nå forsvinner det færre, under 1000 gårdsbruk i året i Norge, de fleste av dem små gårdsbruk i distriktene.

Trond Bjørkås, nestleder Nordland bondelag

Trond Bjørkås, nestleder i Nordland bondelag.

– Åkrene gror igjen og skogen vokser opp når de små brukene legges ned. Det er bare tragisk, sier nestleder i Nordland bondelag Trond Bjørkås.

Denne uka har forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Oskar Puschmann, tatt til orde for å få i gang igjen produksjonen der jordbruksmark er gjengrodd. Han mener Norge har potensial til å bli store på eksport av fôr.

– Vi er jo helt enige om at vi vil ha de i drift igjen, nå gror både innmark og utmark igjen. Men å satse på at vi skal bli en stor fôreksportør tror jeg ikke på, sier Bjørkås.

I år har den lange tørkeperioden i sør skapt store problener for bøndene, som har fått rundballehjelp fra Nord-Norge.

Laster innhold, vennligst vent..

Grodd igjen i 30-40 år

Det er i løpet av de siste 30-40 årene at Nord-Norge har grodd igjen. Åkrene, særlig de som ligger et stykke unna selve gården, brukes ikke lenger som beiteområder, og skogen tar over.

– Det blir fort veldig tett. Og dette har skjedd fordi man har ønska effektivisering og sentralisering i landbruket.

Hva kan gjøres?

– Vi har krangla i jordbruksforhandlingene i 30-40 år om å få penger til å drive denne jorda. I alle fall de siste årene er vi ikke blitt møtt på disse kravene som trengs for å få fart på landbruket i Nord-Norge.

Lang vei å gå

I Nordland har bondelaget et rekrutteringsprosjekt for å få opp søkertallet til landbruksskolen og få flere unge inn i næringa. Bjørkås tror ikke folk tenker over hva som skjer når de små brukene legges ned.

Norge har lite areal som går an å dyrke. Det er viktig for kulturlandskapet at de små brukene høyt til fjells og langt uti en fjord fortsatt er i drift.

Fylkesmannen i Troms har anslått at arealer dyrka mark som tilsvarer 13 000 fotballbaner i fylket ikke blir brukt. Minst like store arealer i resten av Nord-Norge står ubrukt.

– Det vil bety mye arbeid for dem som skal ta markene i bruk igjen. Ingen gjør det hvis det ikke er økonomi i det. Så det er en lang vei å gå, mener Bjørkås.

Grunnen til at tallet på gårdsbruk går ned, er at landbruket blir stadig mer effektivisert. Men bondelaget vil ha mer fokus på hva de små gårdbrukene betyr.

– Bruk legges ned samtidig som Troms og Nordland regnes som de beste beitefylkene i landet. Sånn kan det ikke fortsette, sier nestleder i Nordland bondelag Trond Bjørkås.

– Prisen på gress må opp

Wilfred Nordlund, Sp

Wilfred Nordlund, stortingsrepr. Sp

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Wilfred Nordlund, mener bøndene må få mer igjen for å drive med grovfôr.

– Verdien på gress må opp, jorda må rett og slett bli mer verdt. Da blir mer mark tatt i bruk, mener Nordlund.

Stortinget har ifølge Nordlund vært helt tydelig på at man ønsker å øke norsk matproduksjon.

– Mange land i verden kjøper opp arealer i andre land , mens vi i Norge lar store områder ligge brakk. Det er ett tankekors, sier Nordlund.

NRK har ikke fått tak i den politiske ledelsen i Landbruksdepartementet søndag.