Salmen var det siste livstegnet fra byen da 1200 bomber falt

På denne dagen i 1940 falt 1200 bomber i to omganger over Bodø by.

15 mennesker mistet livet. At tapstallene ikke var større, skyldtes at befolkningen alt var evakuert.

Krigshandlingene i fylkeshovedstaden er det skrevet en god del om. Men fremdeles er det detaljer som ikke er så godt kjent.

Et eksempel på dette er en helt spesiell salme som ble spilt av kringkasteren NRK, mens bombinga pågikk.

– Salmen ble spilt mens byen brant. Det var det siste folk hørte, som et symbol på at byen gikk til grunne. Det er fælt, sier en beveget Steinar Aas. Professor ved Nord universitet, og en av dem som kan aller mest om bombinga av Bodø.

Spilte salmen på radio

Aas må ta noen pauser underveis, mens han forteller om det folk fikk inn på radioene sine denne maidagen i 1940.

– Salmen «Den store hvite flokk, å se» var det Leif Jensson, som var sjef for kringkastinga i Bodø, satte på da han forlot sitt kontor. Den ble spilt på «repeat». Om og om igjen. Mens byen brant.

Det er en dansk salme skrevet av Hans Adolph Brorson. Den ble utgitt posthumt etter hans død i 1764, finner vi på Wikipedia.

Fra Lofotposten i Svolvær ble det referert til denne salmen, som det siste man hørte fra byen da den ble bombet.

– Dagen etter ble det i avisene referert til det man oppfattet som terrorbombing. Fordi man så det som unødvendig å bombe en by folk hadde forlatt, som var nesten uten militære installasjoner.

Viktige bombemål

For den tyske okkupanten var det likevel noen bombemål som hadde utpekt seg.

Det ene var den midlertidige flyplassen britene hadde fått i drift i begynnelsen av mai. Det var en flystripe for småfly.

– Det andre var å få kontroll på havna, og å sette kringkasteren ut av spill.

Aas peker på nettopp radiosenderen som en av de viktigste grunnene til at Bodø ble bombet. I enhver krigssituasjon er det viktig å ha kontroll på dette.

– Regjeringa i Tromsø kunne kringkaste sine meldinger til det okkuperte Sør-Norge. Det var en sender på Vigra utenfor Ålesund, som hadde blitt bombet noen dager tidligere. Ved å justere sender-effekten i Bodø opp, kunne alle i sør ta inn senderen.

På tidspunktet kampene foregikk, var Frankrike involvert og britene hadde sendt sine tropper til Nord-Norge.

– NRK hadde derfor også internasjonale sendinger. Det var en korrespondent som leste inn nyhetssendingene om kampene nordpå på fransk og engelsk. Slik at de nådde franske og britiske lyttere.

Tyskerne var derfor «ekstremt irritert på kringkasteren i Bodø», sier Aas.

– Som kunne holde oppe moralen og fremdeles sette noen kimer av motstand. Det hadde en enorm moralsk betydning for de okkuperte delene i Norge.

Klipp fra YouTube der Mandal Kantori fremfører salmen.

Mange ble husløse

Salmen ble spilt mens byen ble bombet, og Aas forteller at radiomasta faktisk stod etter bombingen.

Seks av ti bodøværinger ble husløse etter bombingen. Det var en enorm husnød.

Mange av husene som stod igjen ble okkupert av tyskerne. Flere bodøværinger måtte derfor bo sammen med tyske soldater.

– Flere byer opplevde samme. Molde, Kristiansund, Steinkjer, Åndalsnes, Elverum, Hemnesberget, Fauske... Målet var også å ødelegge moralen, slik at folk bare ga opp.

I dag er det altså 81 år siden bombinga.

Nederst kan du se en bildeserie NRK-journalist Sigurd Steinum lagde for noen år siden, som viser Bodø like etter bombingen og 75 år senere.