Spionflyet U2 var amerikanernes øye inn til fienden i øst. Og lenge gikk alt etter planen.
Men 1. mai 1960 gikk det fryktelig galt.
Den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA skulle sende et spionfly hele veien over russisk territorium. Men på vei fra Pakistan og til Bodø ble flyet skutt ned.
Sovjetunionens leder truet med atombomben.
U2-krisen ble den kalde krigens aller farligste øyeblikk for Norge.
– Det ble en utrolig anspent situasjon, sier Karl Kleve, konservator ved Norsk Luftfartsmuseum.
Norge og Bodø ble truet
Oppdraget til pilot Francis Gary Powers var å fotografere sovjetiske militæranlegg.
– Han skulle forsøke å finne ut av om det var hold i det Sovjet-leder Nikita Khrusjtsjov pleide å si, at de produserte atomraketter som pølser på samlebånd, sier Kleve.
Det lille, svarte flyet hadde et enormt vingespenn. Av den grunn skulle det kunne fly så høyt at radarene ikke skulle oppdage det. Amerikanerne var spesielt interessert i å se hvor langt Sovjet var kommet i sin bygging av rakettbaser i nord.
Bodø var derfor et egnet sted å lande.
I Moskva var beskjeden fra Sovjetunionens leder klar som krystall. Hvis Norge fortsatte å låne ut basene sine til spionformål, ville disse bli angrepet.
– Vi var USAs nærmeste allierte. Vår viktigste oppgave under den kalde krigen var nettopp å drive spionasje mot Sovjetunionen, sier Kleve.
Bodø ble verdenskjent
Og det var heller ikke tilfeldig at akkurat datoen 1. mai ble valgt.
– 1. mai var Sovjetunionens største festdag. Derfor regnet amerikanerne med at var det en dag i året de var litt mindre årvåkne, og kanskje ikke fulgte så godt med på radar, så var det da, sier Kleve.
Det viste seg ettertrykkelig ikke å stemme.
I løpet av noen få maidager gikk Bodø fra en anonym tilværelse, til å bli en by store deler av verden kjente til. Den lille handelsbyen ble en forsvarsby og en brikke i et storpolitisk spill mellom øst og vest.
Les også: Bodøværingen Knut opplevde U2-krisa nært hold.
– I utgangspunktet før dette var 1960 et år som var ganske fredelig. For første gang skulle supermaktene møtes i fredskonferanse i Paris om sommeren. Alt dette gikk selvfølgelig i stykker, sier Kleve.
– Russerne brukte U2-saken for det var verdt, sier han.
CIA sluttet å fly over Russland etter hendelsen, men flytypen har vært i bruk av US Air Force helt frem til i dag.
Ønsker bilder av flyet
De amerikanske spionflyene av typen U2 landet aldri i Bodø i 1960. Men de hadde vært her tidligere.
Fra august til oktober i 1958 var to U2-fly stasjonert ved Bodø flystasjon. Herfra fløy de nordover langs kysten for å overvåke Barentshavet og områdene opp mot den sovjetiske grensa.
– Mange i Bodø har sannsynligvis sett det, men vi har aldri sett noen bilder, sier Kleve, og kommer derfor med et sterkt ønske:
– Er det noen der ute som har bilder eller film av U2 da de opererte ut fra Bodø i 1958, skulle vi fryktelig gjerne hatt en kopi.