Hopp til innhold

Har elendig økonomi og spådd nesten null vekst – satser to milliarder på eiendom

Økonomien er elendig og tjenester skjæres ned til beinet. Byen skal knapt vokse. Likevel skal det investeres to milliarder i eiendom.

Ny by - illustrasjon av Bodø

Bodø kommune skal kjøpe et digert område av Forsvarsbygg for å selge det videre.

Foto: Bodø kommune

Det har ikke manglet på investeringsvilje fra Bodøs folkevalgte det siste tiåret:

Men nå står skoler og barnehager på spill og 200 årsverk skal kuttes.

– Den kommunale økonomien er dessverre elendig, sa ordfører Odd Emil Ingebrigtsen til NRK.

SSB tror byen skal vokse minimimalt de neste 25 årene, men samtidig skal det investeres tungt i Bodø.

Forsvarsbygg selger nemlig en indrefilet av ei tomt. Atpåtil med sheltere og ei flystripe på kjøpet.

Og kontrakten, som har en totalsum på omtrent to milliarder kroner, er allerede signert.

Kristoffer Larsen Seivåg viser frem ny by

Bodø sentrum er stappfullt. Men når flystripa flyttes blir det ledig areal, som Bodø kommune sikler etter.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Ikke avklart eierforhold

Bodø kommune beskriver selv prosjektet som et av «et av norgeshistoriens største byutviklingsprosjekter».

Og det i en kommune som SSB forventer skal ha minimal vekst de neste 25 årene:

  • Befolkning nå: 53.712
  • Forventet befolkning i 2050: 56.427

Avtalen med Forsvarsbygg ble signert i 2022. Prisen er satt til 1466 millioner kroner, men dette skal indeksreguleres frem mot overtagelse i 2029.

Beregnet totalsum er derfor to milliarder kroner.

Illustrasjon som viser hvordan boliger kan bygges på det nye arealet ved sheltere.

Bodø kommune mener prosjektet gir dem mulighet til å bygge og utvikle en ny, smart, kompakt og miljøvennlig fremtidsby i verdensklasse.

Illustrasjon: Bodø kommune

Det er selskapet «Nye Bodø Eiendom AS» som skal gjennomføre kjøpet. Det ble opprettet i 2020 og er eid av nevnte Bodø kommune (51 prosent), samt Nordland fylkeskommune (49 prosent).

Eierandelen til de to kan, og vil trolig, bli endret.

– Fylkeskommunen har gjort et vedtak på at vi skal gå inn med «lærerskoletomten». Det er det som er i potten, sier fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik (Sp) til NRK.

Svein Øien Eggesvik

Svein Øien Eggesvik sier Nordland Fylkeskommune normalt ikke skal være en økonomisk investor.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

– Så er det et ønske om at den skal bli omregulert til boligformål. Da vil verdien bli omtrent det dobbelte.

Det betyr at Fylkeskommunen per i dag ikke vil gå inn med egenkapital som tilsvarer eierskap på 49 prosent.

Med andre ord; Bodø kommune må sannsynligvis ut med mer i egenkapital enn tilsvarende 51 prosent.

Les også Gravlunder kan bli fremtidens parker: – Brukes allerede til mye annet

Bodø Kirkegård Gravlund

– Investering og ikke en utgift

Bodø kommune har selv anslått at selskapet Nye Bodø Eiendom trenger 655 millioner kroner i egenkapital.

Gitt at Nordland Fylkeskommune går inn med 150 millioner kroner vil det bety at Bodø kommune må bidra med 515 millioner kroner.

Kommunen skal skaffe sin andel av egenkapital til Nye Bodø Eiendom gjennom salg av eiendom som kommunen eier i dag, sier prosjektsjef Irene Skiri og påpeker at det nøyaktige beløpet vil bli klart frem mot 2029.

Irene Skiri

Irene Skiri understreker at Bodø mangler næringsarealer, og at Hernes vil gi grunnlag for næringsetableringer.

Foto: Bodø kommune

Skiri forklarer prosjektet på denne måten:

  1. Bodø kommune selger eiendom for å få egenkapital.
  1. Egenkapital spyttes inn i kjøp av Hernes.
  1. Deretter selger Bodø kommune Hernes bit for bit.
  1. Dette vil utvikle samfunnet, og kommunenen tjener penger på investeringen til beste for felleskapet.

Med andre ord; Bodø kommune skal flippe eiendom til beste for felleskapet.

Kjøpet av Hernes er en investering og ikke en utgift.

Les også Live og Cams vil at folk i Bodø skal ha diger flystripe i hagen

Cams og Live smiler

– Kan være hensiktsmessig

Ordføreren i Bodø kommune, Odd Emil Ingebrigtsen, har slått fast at økonomien er elendig.

Hvordan kan de samtidig planlegge eiendomskjøp for to milliarder?

– Selv om en kommune kan ha utfodringer med å få driften til å gå i balanse, vil de normalt sett fortsatt være kredittverdige, sier forsker Ola Henning Nyhus ved senter for økonomisk forskning hos NTNU.

Han legger til:

– Derfor kan det være hensiktsmessig å gjøre omstruktureringer og grep som på kort sikt gir en økomisk byrde, men som over tid vil gi innsparinger eller økte inntekter.

Stormen bibliotek i Bodø

Stormen bibliotek og kulturhus kostet 1,1 milliarder. Bodø kommune lånte 245 millioner kroner til finansiering.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Forskeren påpeker at det er en vesentlig forskjell på en investering og en utgift.

Det man omtaler som utgifter er typisk utbetaling av lønn til ansatte, husleie, kjøp av tjenester og renteutgifter. Investeringer er kjøp og opparbeidelse av eiendeler, for eksempel tomter, bygg og utstyr.

Men;

Renter som påløper av låneopptak blir imidlertid som utgift å regne.

Les også Hevder politikere ga hotellkonge fri tilgang til Bodøs indrefilet: – Uverdig

Levende bilder fra Wood hotell med drone

Nyhus forklarer at de ikke er uvanlig for kommuner å kjøpe og selge eiendom. Gjerne ved et behov for eiendom og bygninger knyttet til tjenesteproduksjon.

Et annet typisk tilfelle for kjøp og salg av eiendom følger av et ønske om å drive næringsutvikling. Typisk vil jo dette følge av en tro på at det i fremtiden skapes arbeidsplasser og økte skatteinntekter til kommunen.

Slike investeringer vil jo typisk utløses av et ønske om å bedre kommuneøkonomien, påpeker han.

Samtidig vil de påta seg en betydelig risiko da de ikke vet om den ønskede næringsutviklingen vil inntreffe.

Les også Bodø vil kutte i formuesskatten – milliardær Tord Kolstad åpner for å flytte hjem fra Sveits

Tord Ueland Kolstad, eier og grunnlegger av T. Kolstad Eiendom.

Må erstatte tidenes tap av arbeidsplasser

Skiri i Bodø kommune peker på at behovet for næringsaraler vil være stort i fremtiden, og at det vil være vanskelig å løse uten området på Hernes.

Det er viktig å huske bakgrunnen for Ny by Ny flyplass-prosjektet. Det var nedleggingen av kampflybasen i Bodø. Den største statlige nedleggelsen av arbeidsplasser i Norge i fredstid noensinne.

– Tilgangen til næringsareal er avgjørende for å erstatte dette tapet. På litt lengre sikt vil det også være behov for nye boligområder.

Ole Hjartøy i fakkeltog i Bodø for kampflybasen

Tidligere ordfører i Bodø, Ola Hjartøy (2011-2015), i fakkeltog for kampflybasen i 2012.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

I en podkast laget av Bodø kommune beskriver Irene Skiri området som svært attraktivt. Kanskje med en langt større verdi enn de kjøper det for.

– Når vi kjøper dette for under 1,5 milliarder så er risikoen å ikke få solgt det. Når vi har kjøpt det er ikke verdien null. Verdien vil fortsatt være 1,5, kanskje 2, kanskje 3, kanskje mer? spør hun.

På spørsmål om dette kjøpet medfører at det blir tatt penger fra skole, eldreomsorg eller helse svarer Skiri:

– Nei, det er å dra det litt langt. I hovedsak skal det lånefinansieres i eiendomsselskapet. Så det blir en egenkapital som skal inn.

I lys av hvor lukrativt dette blir beskrevet av kommunen spør NRK fylkeskommunen om ikke de vil eie mer av selskapet «Nye Bodø Eiendom».

Svein Eggesvik svarer at de ser etter mer en økonomisk gevinst.

– Det er klart at det kan få en stor verdi ved salg, det er en indrefillet for både industri og næring. Men fylkeskommunen er først og fremst en samfunnsutvikler. det kan skape mye for både Bodø kommune og fylket, men vi er ikke en økonmisk investor.

– Så man er ikke villig til å ta en så stor risiko?

– I utgangspunktet ønsker man nok ikke det, men man ønsker å ha en samfunnsutviklerrolle.