Hopp til innhold

Skoleledere og foreldre vil ha nok lærere i stedet for gratis skolemat

Bodø-ordførerens prestisjeprosjekt møter motstand fra alle hold. – Legger prestisje i noe ingen vil ha.

Ida Pinnerød på Saltvern skole

Ordfører Ida Pinnerød vil innføre gratis skolemat i Bodø-skolen. Her fra et skolebesøk under valgkampen da skolemat var et tema.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

SISTE: Bystyre i Bodø ble torsdag ettermiddag enig om å redusere kuttene i skolen med seks millioner kroner. Det vil si at det skal spares 11 millioner kroner i stedet for 17 millioner. Artikkelen er også oppdatert med en kommentar fra ordfører i Bodø, Ida Pinnerød (Ap).

Torsdag skal politikerne i Bodø vende tommelen opp eller ned for gratis skolemat.

Etter all sannsynlighet blir det innført.

Dermed vil samtlige elever i 10. klasse i kommunen få skolemat.

Men dette koster.

Stillingskutt

Ifølge beregninger fra kommunen vil prislappen bli på rundt 2 millioner kroner i år. Til neste år vil det koste det dobbelte.

Samtidig har rektorene fått beskjed om at de i år må spare 17 millioner kroner.

Det er ikke enkelt.

Bankgata ungdomsskole.

FÅR MAT: Bankgata ungdomsskole er en av skolene hvor elevene i 10. klasse vil få gratis skolemat.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr

Dermed kan skolene bli nødt til å kutte i stillinger.

Så mens noen elever vil få skolemat, kan det gå mot færre lærere.

Det har fått samtlige rektorer i Bodø-skolen til å reagere.

– Symbolsak

– Det er ikke mulig å spare 17 millioner uten at det går ut over årsverk.

Det sier Sidsel Eivik Madland. Hun er leder i Skolelederforbundet i Bodø og rektor på Aspåsen skole.

– Det er galt å innføre noe nytt i skolen som ingen ber om, samtidig som man må kutte i stillinger.

I tillegg til å være rektor er Madland også vararepresentant for Høyre i bystyret i Bodø.

Katrin Kummernes i Utdanningsforbundet fotografert i bystyresalen i Bodø.

PROVOSERT: Katrin Kummernes i Utdanningsforbundet i Bodø er provosert.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Gratis skolemat er vel ikke Høyre-politikk?

– Jeg er ikke prinsipielt imot skolemat, men i Norge er det ikke en tradisjon for skolemat. Det er noe vi kan innføre den dagen vi har råd og lokaliteter til å tilberede og servere mat.

Katrin Kummernes i Utdanningsforbundet er heller ikke fornøyd.

Det er ingen som er mot skolemat. Men det må være når man har råd. Nå har skolene i Bodø vært i en situasjon hvor det har vært kuttet over flere år. Vi har skåret til beinet. Det virker rett og slett provoserende at man skal satse på skolemat framfor bemanning, sier hun.

Også foreldrene er kritisk.

– Det nedtrekket som skolene nå er pålagt betyr at de nå må si opp folk. Det gjøres samtidig som politikerne kjører gjennom en ordning med innføring av skolemat.

Ronny Nydal Sletteng

UMUSIKALSK: Styremedlem av KFUB, Ronny Nydal Sletteng, mener det er umusikalsk å presse gjennom skolemat i kutt-tider.

Foto: Oliver Rønning / NRK

Det sier Ronny Nydal Sletteng.

Han er styremedlem i det kommunale foreldreutvalget i Bodø.

Han fortsetter:

– Det er ei ordning som skolelederne ikke vil ha. Ei ordning som foreldrene ikke vil ha, og ei ordning som elevene neppe vil ha. Det syns vi er umusikalsk i disse tider, at man legger prestisje i noe ingen vil ha.

Forskjellige prioriteringer

Gratis skolemat har skapt stor debatt de siste årene.

Både SV og Arbeiderpartiet har hatt dette som valgkampsaker.

Les også: Tonje (28) bor vegg i vegg med sykehuset – måtte likevel føde på andre sida av fjellet

Tonje Eilertsen i Mo i Rana med barnet sitt
Tonje Eilertsen i Mo i Rana med barnet sitt

Senterpartiet har på sin side gått inn for å innføre et sunt skolemåltid for elevene.

Regjeringa har også sagt at de gradvis vil innføre gratis skolemat.

Samtidig har blant andre Høyre og Venstre slått fast at de heller vil prioritere flere og bedre lærere i skolen.

Rektorer kritiserer ordningen

Også i Oslo har rektorer kritisert skolemat.

De 27 videregående skolene som ordningen gjelder må selv betale 150.000 kroner fra driftsbudsjettene sine for ett «bærekraftig, kjøttfritt og sunt skolemåltid» om dagen. De frykter at andre deler av skoletilbudet blir svekket, skriver Nettavisen.

Les også: Seks generasjoner i samme familie - forsker har aldri hørt om lignende

Fra venstre: Eirik Hoff, Solbjørg Hoff, Haldis Lamo, Else Hoff, Ivan Jonas Bostad, Adrian Bostad. Seks generasjoner i samme bilde. Hattfjelldal. Familie.
Fra venstre: Eirik Hoff, Solbjørg Hoff, Haldis Lamo, Else Hoff, Ivan Jonas Bostad, Adrian Bostad. Seks generasjoner i samme bilde. Hattfjelldal. Familie.

Ifølge Folkehelseinstituttet hadde rundt hver sjette ungdomsskole i 2020 en form for skolematordning. Kun 6 prosent av skolene hadde et tilbud om gratis skolemat hver dag.

Samtidig viser forskning gjennomført ved Universitetet i Agder at gratis brød, pålegg, grønnsaker og frukt virker sosialt utjevnende for elever.

– Et gratis skolemåltid i henhold til de norske kostrådene virker sosialt utjevnende ved at elever med lavt utdannede foreldre spiser sunnere, har Frøydis Vik, forsker og prosjektleder ved Universitet i Agder (UIA) tidligere uttalt til NRK.

Må spare

Tilbake i Bodø. Før jul vedtok politikerne at kommunen måtte spare 118 millioner kroner.

Kommunedirektør Kjell Hugvik sier at kommunen har jobbet kontinuerlig for å finne områder de kan spare.

Rundt 75 millioner av dette er innsparinger som Oppvekst- og kulturavdelinga skal ta.

– Grunnskolen utgjør 60 prosent av budsjettet i Oppvekst- og kulturavdelinga. Så det er klart at mye av dette treffer grunnskolen, sier han.

Les også: Rektor skeptisk til gratis skolelunsj til elevene

Ida Pinnerød på Saltvern skole
Ida Pinnerød på Saltvern skole

Bodø-ordfører, Ida Pinnerød, sier til NRK at en av de største utfordringene vi står overfor i Norge er forskjeller i helse.

– Og mat i skolen er i utgangspunktet en ganske lav pris å betale for bedre folkehelse. Mange land, flere norske kommuner og Nordland fylkeskommune har hatt dette i mange år, med gode resultater.

– Det er ikke et «enten lærer eller mat» her.

– Når skolene må ta kutt så handler det også om at det blir færre unge og at vi de siste årene har fått private skoler som fører til at penger flyttes fra kommunens skoler til private; og det er noe vi også må forholde oss til i Bodø kommune.