Lovte forbedring for ti år siden – i stedet forsvinner stadig mer av norsk strandsone

Strandsonene minker over hele landet. Bodø ble kåret til en versting allerede i 2009. Men siden da har det dukket opp 435 nye bygninger i strandsonen.

Alstad, i Bodø

NEDBYGGING: På Alstad bygger Bodø kommune et lite steinkast fra vannet. Nybygget ble vedtatt i kommuneplanen, og viker da fra forbudet om å bygge i 100-metersbeltet.

Foto: Janni Elena Hvidsten Evensen / NRK

I Norge er det en gylden 100-metersgrense. Beltet strekker seg oppover hele den verdenskjente kystlinjen vår.

Innenfor denne strandsonen er det forbudt å bygge, med visse unntak.

Alle kommuner skal og ha fokus på vern av visse områder med hensyn til landbruk, naturverdier, friluftsliv og reindrift, såkalte LNFR-områder.

At kommunen tar av LNFR-områdene over til næringen og ikke motsatt vei er frustrerende.

Leder i Naturvernforbundet i Salten, Kaja Langvik-Hansen.

Et eksempel kan være: Desto flere som bygger innenfor strandsonen, desto vanskeligere blir det for folk flest å ferdes langs kystlinja.

Men ifølge tall fra SSB minsker strandsonene i hele landet.

Nordland ligger i fylkestoppen, men Tromsø kommune har tatt over tronen som versting.

Skulle bli vanskeligere å bygge

Til tross for forbudet kan man søke om å få dispensasjon til bygge innenfor strandsonen.

Frem til 2009 var Bodø den kommunen i Norge som bygde ut mest innenfor strandsonen, da Tromsø tok over tronen.

Det er likevel kun 49 dekar som skiller de to kommunene.

Kirsten Hasvoll

GÅR FOR SAKTE: Den tidligere varaordføreren Kirsten Hasvoll mener mye har blitt bedre, men hun reagerer på den nåværende byutviklingen i kommunen.

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

– Nå skal det bli vanskeligere å få tillatelse til å bygge, sa tidligere varaordfører for SV i Bodø, Kirsten Hasvoll til NRK i 2009.

Og i 2011 kom det endringer i Plan- og bygningsloven med mål om å unngå uheldig bygging langs sjøen.

Likevel har et 100 meter bredt og 6,5 kilometer langt belte forsvunnet i Bodø kommune siden 2010.

I løpet av denne tiden har også antall bygninger i strandsonen i Bodø økt med 435 bygninger, ifølge SSB.

  • Flere tall om dette finnes her.

Vanlig praksis

Ifølge Håkon Andreas Møller fra Miljøpartiet de grønne er disse planene lite konfliktfylte. Han er og leder i plan- og miljøutvalget.

Likevel nevner han overfor NRK at vedtatte planer i utgangspunktet skal følges.

– Som leder har jeg bedt om at politikerne får en orientering om hvordan vi tar for oss dispensasjonssaker. Det er for å se om det er behov for endringer i styringen.

Kaja Langvik Hansen, leder i naturvernforbundet i salten

FORTVILT: Kaja Langvik-Hansen mener Bodø kommune ikke har gode nok konsekvensutredninger når det gjelder bygging i LNFR-områder.

Foto: Privat

Leder i Naturvernforbundet, Kaja Langvik-Hansen, reagerer derimot sterkt på dagens praksis.

– Bodø kommune privatiserer friluftslivspotensialet til allmennheten, sier hun til NRK.

Langvik-Hansen viser blant annet til Alstad, der det bygges helt ned i fjæra. Boligbebyggelse ved Bodøsjøen og Alstad ble bestemt i kommuneplanen i 2014.

– I dette området har Bodø kommune lagt til en grønn buffer langs kystlinjen, sier Kari Skirbekk til NRK.

Alstad, i Bodø

NEDBYGGING: På Alstad bygger Bodø kommune et lite steinkast fra vannet. Nybygget ble vedtatt i kommuneplanen, og viker da fra forbudet om å bygge i 100-metersbeltet.

Foto: Janni Elena Hivdsten Evensen / NRK

Hvis et område allerede er regulert til boligområde, regnes det ikke som dispensasjon fordi det er i tråd med planverket.

Selv om det ligger innenfor 100-metersbeltet kan kommunen bygge med god samvittighet.

– Vi taper hver eneste gang. Det er en fortvilelse at ny kunnskap ikke har noe å si, sier Langvik-Hansen.

Lars Jacob Hiim, statssekretær

STRAMMER INN: Lars Jacob Hiim vil ikke kommentere Bodø kommunes politiske prioriteringer.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Vil komme nye regler

– Departementet jobber for tiden med å endre statlige retningslinjer, sier statssekretær Lars Jacob Hiim fra KMD til NRK.

De nye reglene gjøre det enklere for alle kommunene i Norge, ifølge departementet.

Det samme skulle også de nye reglene i 2011, var svaret fra varaordføreren for ti år siden.

De nye retningslinjene er derimot ikke juridisk bindende. De kan derfor ikke overstyre det som allerede er bestemt i kommuneplanen.