Hopp til innhold

Blodrøde tall for Hurtigruten

Hurtigrutens resultat før skatt i 2012 viser et underskudd på 310 millioner kroner. Underskuddet er dobbelt så stort som i 2011.

Hurtigruten

I dag la Hurtigruten frem årsresultatet for fjoråret. Det viser et underskudd på nesten 100 millioner kroner mer enn i 2011.

Foto: Hurtigruten Group ASA

I dag la Hurtigruten frem årsresultatet for fjoråret. Det viser et underskudd på nesten 157 millioner kroner mer enn i 2011.

Det er blant annet tapsføringer for tapet i EFTA-domstolen og tap på fordringer etter utleien av MS «Finnmarken» som bidrar til at resultatet for året sett under ett ble svakt.

– Det er viktig for oss å få frem at disse tallene er preget av engangseffektene av disse tapene. Den underliggende driften viser positivt tegn, sier konsernsjef Daniel Skjeldam til NRK.

Et europeisk marked i krise bidrar også til nedgangen.

– Etter en god start på bookingen for 2012, merket Hurtigruten utfordringene i Europa ut over i andre og tredje kvartal ved at de store markedene i Europa opplevde en svikt i bookingen, skriver Hurtigruten i årsrapporten.

– Norden skuffet

Hurtigruten hadde håpet at det nordiske markedet skulle kompensere for tapet i Europa, men sånn har det ikke gått.

– Utviklingen i Norden har vært svært skuffende i denne sammenheng, skriver Hurtigruten.

– Grunn til bekymring

NRK Nordlands økonomikommentator, Knut Eirik Olsen sier at tallene Hurtigruten i dag har presentert gir grunn til bekymring.

– Aksjonærene har svært magre gevinster av sine investeringer, og storeier Trygve Hegnar, som sitter på 33 prosent av aksjene, har så langt hatt ett betydelig papirtap på sin investering. Aksjen omsettes i skrivende stund for kroner 3, 02 kroner, og grovt regnet er snittprisen for Hegnars aksjer på fire kroner, sier Olsen.

– Bør gjøre det bedre

Hurtigruten får mellom 700 og 800 millioner kroner hvert år de neste årene til kjøp av tjenester fra Hurtigruten. Dette er rundt en dobling av tidligere støttenivå.

– Derfor er det på denne bakgrunnen rart av selskapet ikke klarer å drive i pluss, sier Olsen.

Samtidig er det lyspunkt, mener økonomikommentatoren.

– Tapene i Australia og fra ESA-saken er tilbakelagt og vil ikke hefte ved selskapet i år. Det er også oppmuntrende vekst i vinterturismen. Og selv om nedbetalingene av kjempelånene tynger, vil hurtigruten, når disse er betalt, komme i en helt annen situasjon finansielt. Da vil også aksjekursen stige, mener han.

Skal spare 60 millioner årlig

For to uker siden presenterte Hurtigruten sin nye spareplan der det går fram at den tradisjonsrike virksomheten i Narvik skal flyttes til Tromsø.

Nedbemanningsplanen skal spare selskapet for 60 millioner kroner og innebærer at mellom 35 og 40 av de ansatte i landorganisasjonen i Norden vil må gå.

Håper på varig lønnsomhet

Hurtigruten har varslet en rekke endringer i selskapets struktur og arbeidsmåter.

Selskapet skal gjennomføre nedbemanning i administrative funksjoner, sentralisere til nytt konsernsenter i Tromsø, utfase dagens operasjon i Narvik og overføre oppgaver og personell til konsernsenteret i Tromsø.

Organiseringen skal ha økt fokus på selskapets kommersielle drift og det skal bli tydeligere satsing på hotell- og restaurantdriften på skipene gjennom kompetanseutvikling og økt service. Dessuten vil selskapet etablere et eget crewselskap.

Den nye organisasjonen skal etter planen tre i kraft allerede 31. mars i år.

Skal selge ut

Ved siden av den forventede besparelsen på 60 millioner kroner årlig, ser Hurtigruten for seg ytterligere besparelser gjennom salg av såkalte ikke-strategiske eiendeler.

Forslaget om å hovedkontoret fra Narvik til Tromsø skal legges fram for ordinær generalforsamling 17. april.