Du hugsar kanskje då sugerøyr og plastskeier blei forbode.
No kjem EU med fleire forbod i sine forslag.
Denne gongen er det plast rundt grønsaker som står for tur.
Men det vil ikkje påverke Noreg.
Forbod på plast rundt frukt og grønt
Miljødirektoratet skriv i ei pressemelding at forslaga vil gi positive effektar for klima og miljø.
– Miljødirektoratet har nyleg foreslått å skjerpe ansvaret til produsentane, slik at dei må ta større ansvar for produkta etter at dei blir avfall, seier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Dette skal bidra til meir sirkulære produkt.
Krava som EU stiller vil ifølge Hambro gi mindre avfall, og føre til at råvarene ein brukar til å lage emballasjen blir utnytta lenger og betre.
Virke: – Jobbar mot å emballere for mykje
EU-kommisjonen vil altså forby plast rundt frukt og grønt under 1,5 kilogram.
Men dette er berre dersom plasten ikkje er der for å unngå at grønsakene blir tørre eller skadde under frakt.
Altså dersom plasten bidrar til å hindre matsvinn.
Difor meiner Virke at dette ikkje kjem til å ha ein stor konsekvens for norske daglegvareføretak.
Frukt og grønsaker i Noreg som er pakka inn i plast, er det nemleg for å hindre skadar under frakt eller at dei mistar fukt.
– Virke meiner at endringane som er blitt føreslåtte av EU-kommisjonen i høgaste grad er positive. Vi jobbar aktivt mot å emballere for mykje.
Det seier Tord Dale, leiar for berekraft i Virke.
– Mitt inntrykk er at Noreg har kome lengre enn mange andre land i EU, sjølv om vi framleis kan gjere mykje.
Ein daglegvarehandel som ikkje gidd
Leiar i miljøvernforbundet, Ruben Mjelde Oddekalv, meiner det er eit steg i riktig retning.
– Det er den vegen vi må gå i Noreg også. Med små atterhald er eg veldig positiv til dette.
Likevel meiner han at argumentet om matsvinn fort blir ei kvilepute for bransjen.
– Det blir brukt av ein daglegvarehandel som ikkje gidd. Dei seier vi må bruke plast fordi vi skal hindre matsvinn, seier Oddekalv.
– Det er eit godt argument for seg sjølv, men ikkje når det blir ei unnskyldning og ei sovepute for nokon som berre synest det er komfortabelt å fortsette som før.
– Meiner du det er det Virke gjer i dette tilfellet?
– Ja, til ein viss grad. Her seier ein eigentleg at ein synest det er bra, men vi bryr oss ikkje om å følge det.
Han meiner dei burde ha sagt at det er nødvendig med ein full gjennomgang frå vare til vare for å sjå på korleis slike produkt kan bli pakka inn på best mogleg vis.
– Det gjerast ikkje i dag, altså. Ein har begynt på prosessen, men ein er ikkje ferdig.
– Er all plast rundt grønsaker i Noreg der for å hindre matsvinn?
– På ingen måte. Det brukast mykje plast i Noreg berre fordi det er lettare å henge merkelappen på plasten.
Oddekalv utfordrar bransjen til å ha to tankar i hovudet på same tid.
Han viser til tidlegare då ein klarte å oppbevare potet og gulrøter gjennom ein heil sesong med kunnskap og utan plast.
– Det er formidable mengder matsvinn i Noreg. Vi er nøydde til å fokusere på å kvitte oss med matsvinnet, samtidig som ein må bli betre å pakke det inn på ein fornuftig måte.
Nødvendig med riktig emballasje
Emballasjeforeininga opplever derimot at aktørane ønsker å ha dei mest miljøriktige løysingane til kvar tid.
– Emballasjeforeininga har i over 50 år jobba med kompetansehevande tiltak overfor industrien innanfor emballasje, seier Kari Bunes, direktør for den norske emballasjeforeininga.
– Vi ser positivt på EU sitt forslag til fellesreglar for berekraftige emballasjeløysingar. Frukt og grønt inneheld opptil 96 prosent vatn, derfor er det nødvendig med riktig emballasje for å hindre uttørking, sikre kvalitet og redusere matsvinn.
– Kor mange varer i norske butikkar vil dette ramme?
– Det har vi ikkje oversikt over i dag. Vi kjem sjølvsagt til å kartlegge dette i næraste framtid.