Stilte som kandidat til lederverv i Blindeforbundet: – Ble stemplet som ludder

De siste to årene har Blindeforbundet brukt over 5 millioner kroner på varsler-saker. Rapporter som NRK har fått tilgang til vitner om en organisasjon preget av maktkamper, svertekampanjer og ryktespredning.

Hurdal syns og mestringssenter

I forkant av årsmøtet i Blindeforbundet i 2017 ved Hurdal syn- og mestringssenter, skal en kvinne fra Nordland ha trukket seg fra et lederkandidatur på grunn av grove rykter som ble framsatt om henne.

Det er september i 2017 og blinde og svaksynte fra hele landet er samlet på Hurdal i Akershus. Her, drøye seks mil utenfor Oslo, ligger et av forbundets syns- og mestringssentre.

På Blindeforbundets nettsider beskriver man senteret som et sted for sanselig opplevelser, med urtehager og følbare kunstutsmykkinger.

Men foran dagens landsmøte har det ulmet blant de fremste tillitsvalgte i forbundet. Det er hard kamp om ledervervene. For hard vil noen si.

NRK har fått innsyn i en varslersak til en kvinne fra Ofoten. I 2017 stilte hun til kandidat for et lederverv. Det førte til at kvinnen skal ha blitt utsatt for grove rykter om hvordan hun hadde «stått i» med flere personer i den administrative ledelsen i forbundet.

Jeg har fått et stempel som ludder, som jeg med avmakt bare kan observere fra sidelinjen uten noen mulighet til å ta til motmæle

Kvinnen opplever ryktespredningen som et forsøk på å ødelegge for hennes kandidatur.

Den 16. oktober – tre uker etter årsmøtet hvor de groveste ryktene skal ha blitt ytret, sender hun et skriftlig varsel til ledelsen.

Fra: xxxxxxxxxx
Til: <flere mottakere i ledergruppen i Blindeforbundet>
Sendt: mandag 16. oktober 2017 13.59
Emne: Varsling om mulig brudd på AML, Etiske retningslinje og retningslinjer for seksuell trakassering
Jeg gjør min henvendelse til dere, da jeg opplever en svært krenkende og vedvarende situasjon i organisasjonen, både som medlem og ansatt.

– Det ble gitt uttrykk for at jeg ikke kunne velges inn som leder i organisasjonen, da dette ville bli et habilitetsproblem. Begrunnelsen var at jeg sto i med hele administrasjonen, skriver kvinnen i varselet fra oktober 2017.

Kvinnen fra Ofoten er kjent med at NRK omtaler saken, men har ikke selv ønsket å stille til intervju.

Men dette er langt fra den eneste varsler-saken som Blindeforbundet må håndtere i denne perioden. Siden 2017 har forbundet mottatt åtte varsler-saker, og det er brukt over 5,1 millioner kroner på disse sakene får NRK opplyst.

NRK har fått tilgang til flere granskingsrapporter som er bestilt av forbundet i forbindelse med varslersaker.

Advokatfirma: – Det var grunnlag for varselet

Den 3. november 2017 engasjerte Blindeforbundet advokatfirmaet Ulset for å gjennomføre en granskingssak for å komme til bunns i varselet fra kvinnen. De intervjuer en rekke personer i forbundet.

De konkluderer med at det var grunnlag for påstanden i varslingen. Det var ifølge rapporten også grunnlag for at to navngitte delegater hadde kommet med grove og nedsettende uttalelser om henne.

  • «Basert på intervjuene er det overveiende sannsynlig at det som er beskrevet i varslingen om en slik hendelse på landsmøtet 2017 er korrekt. Uttalelsene skal ha blitt fremsatt i et rom hvor flere personer var til stede, og hvor flere har kunnet høre det som ble sagt. Det er også flere personer som samtidig eller nært i tid har fått referert en slik hendelse.»

(Kilde: Rapport av Undersøkelsessak for Norges Blindeforbund etter varsling av 16. oktober 2017).

Men rapportens konklusjoner aksepteres ikke av alle i Blindeforbundets sentralstyre, som senere skal ønske å avslutte behandlingen av saken.

Møte i Blindeforbundet

Rundt 30 delegater fra hele landet var samlet til Blindeforbundets landsstyremøte i forrige uke.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

Bestiller ny rapport

Omtrent et år senere bestiller Blindeforbundet en annen rapport etter å ha mottatt nye varsler-saker.

Denne gang står rådgivingsselskapet Ernst & Young bak - det er de som i dag håndterer varsling i Blindeforbundet.

Denne rapporten dreier seg ikke konkret om kvinnen fra Ofoten som er omtalt i denne artikkelen, men mer om det overordnede problemet.

Andre varsler som har kommet, omhandler eksempler på ubehagelige situasjoner der kvinnelige representanter fra ungdomsorganisasjonen skal ha blitt befølt mot sin vilje i sosiale sammenhenger.

Det er også varslet om økonomisk utroskap i Blindeforbundet. Altså at personer i forbundet skal ha brukt midler i organisasjonen i strid med regelverket.

I utkastet til rapporten fra Ernst & Young kan de ikke konkludere med at varslingene om økonomisk utroskap eller seksuell trakassering faktisk har funnet sted.

De foreslår likevel at Blindeforbundet gradvis bør innføre et sanksjonsregime for å identifisere og korrigere uønsket atferd.

Rådgivingsselskapet presiserer også at deres konklusjon ikke kan tas til inntekt for at det ikke har forekommet seksuell trakassering i Blindeforbundet.

– Har aldri snakket negativt om henne

NRK har møtt de to delegatene som ble navngitt for å ha fremsatt rykter mot kvinnen fra Ofoten.

Ingen av dem kjenner seg igjen i beskyldningene om at de skal ha utsatt kvinnen for grov seksuell trakassering gjennom å spre rykter om henne på landsmøtet i 2017.

Tvert imot mener de at det er uriktige påstander som er fremsatt for å sverte deres navn og rykte.

Arne Eriksen

Arne Eriksen i Blindeforbundet i Troms ble anklaget for å ha fremsatt rykter mot kvinnen fra Ofoten. Han avviser dette kategorisk.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Vi er overhodet ikke kjent med at vi skal ha ytret noe sånt. Det har kommet opp ekle påstander, og det verste er at vi er belastet med dette, forteller Arne Eriksen som er medlem av styret i Troms fylkeslag i Norges Blindeforbund.

Han forteller at han aldri har snakket negativt om henne og vegrer seg for å gjengi hva som skal ha blitt sagt.

Den andre delegaten, Gudrun Ytterstad opplever saken på samme måte.

Hun mener det er en ukultur som har fått fotfeste i organisasjonen hun en gang var veldig glad i. Her har maktkamper, baksnakking og rykter fått grobunn.

Hun sier hun ikke fikk kjennskap til hva som skal ha blitt sagt, før hun var blitt varslet om i saken.

gudrun ytterstad

Gudrun Ytterstad mener det er et problem i Blindeforbundet med baksnakking og ryktespredning.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Jeg har aldri hørt noen rykter om henne. Plutselig var jeg varslet om og beskyldt for å drive grov seksuell trakassering mot henne. Jeg har aldri hatt noe mot henne og synes hun er en flink person, sier hun.

Både Ytterstad og Eriksen mener det skal ha blitt en aksept for baksnakking og ryktespredning.

– Det har vært en aksept for å snakke ned andre. Om det er sant eller ikke, er ikke så nøye. Det har ofte vært inn mot maktkampene, hvor man kanskje ikke ønsker at folk skal bli nominert.

Ville ikke «forfølge» ryktesprederne

I februar 2018 vedtok sentralstyret i Blindeforbundet å avslutte behandlingen av varselet fra kvinnen i Ofoten.

I vedtaket skriver de blant annet at de ikke finner det hensiktsmessig å forfølge enkeltpersoner knyttet til ryktespredning om varsleren.

Som begrunnelse for at de ikke vil ta saken videre med involverte enkeltpersoner skriver sentralstyret: « ... da det er åpenbart at man ikke kan forfølge alle som nødvendigvis må ha deltatt i spredning av rykter».

I vedtakets tredje punkt beklager sentralstyret at varsleren har vært utsatt for alvorlige rykter og sier de vil gjøre tiltak for å hindre at dette skal prege Blindeforbundets organisasjonskultur.

De vedtar også å dekke varslerens advokatutgifter og at det skal legges fram en oversikt over forbundets kostnader med denne varslingssaken.

Ba om å få offisiell beklagelse

Den 11. mai 2018 sender varsleren og hennes advokat en klage til Norges Blindeforbund.

De mener at vedtakene fra sentralstyret overhodet ikke står i stil til konklusjonene i rapporten fra Advokatfirmaet Ulset.

Advokatkontoret Storeng Beck & Duelund skriver i klagebrevet at vedtaket ikke ivaretar varslerens rettigheter, men at det tvert imot kun tar hensyn til de som det ble varslet om. De mener vedtaket bryter loven fordi varslerens rettigheter ikke ivaretas.

I brevet går det fram at varsleren ønsker et kompromiss. Her ber hun om en uforbeholden beklagelse fra Blindeforbundet for den seksuelle trakasseringen hun ble utsatt for over tid. Denne beklagelsen ble senere publisert i flere av forbundets kanaler.

Hurdal syns og mesteringssenter

Her er Blindeforbundets flaggskip: Hurdal syn- og mestringssenter i Akershus.

– Vi har forbedringspotensial

Forbundsleder i Blindeforbundet, Unn Ljøner Hagen sier hun tar sterkt avstand fra all krenkende atferd, enten det er i form av rykter eller handlinger.

Hun er ikke enig i at det er en utbredt kultur for ryktespredning i forbundet, men erkjenner at det har vært eksempler på varsler om ryktespredning av svært uheldig karakter.

Forbundsleder Eli Ljøner Hagen i Blindeforbundet

Forbundsleder Eli Ljøner Hagen er leder av sentralstyret i Blindeforbundet. Hun erkjenner uheldige episoder av ryktespredning.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

– Det har vi tatt på alvor. Vi har i de siste møtene hatt konstruktive diskusjoner om hvordan vi kan forebygge dette og bli bedre. Dette er noe vi må komme til livs, forteller Ljøner Hagen.

I etterkant av varslene har de blant annet utarbeidet et sett med sanksjoner og engasjert organisasjonspsykolog.

– Rapporten fra Advokatfirmaet UIlset i 2018 konkluderer med at det var ryktespredning mot en lederkandidat. Er den konklusjonen noe som stemmer med din virkelighetsoppfatning?

– Jeg har ikke lyst til å kommentere den konkrete saken fordi jeg må jobbe på et overordnet nivå. Det gjør jeg ved at jeg ser på dette som et generelt problem hvor vi har et forbedringspotensial.

Beklager pengebruken

5,1 millioner kroner er brukt på varslingssakene og oppfølging av disse i etterkant. Et høyt tall, vedgår Ljøner Hagen.

– Men etter dette varselet har det vært veldig viktig for oss å få en måte å varsle på som oppleves som trygg. Vi har opprettet en egen portal for varsling, som har kostet i alle fall halvparten av denne summen. Det er selvfølgelig veldig mye penger, det kan vi bare beklage, forteller hun.

Generalsekretær i Blindeforbundet, Karsten Aak

Fungerende generalsekretær Karsten Aak skulle gjerne sett at forbundet kunne brukt penger på tilbud til synshemmede, fremfor å ettergå påstander om trakassering.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

Også fungerende generalsekretær i Blindeforbundet, Karsten Aak, synes pengebruken har vært høy.

– Jeg skulle selvsagt ha tenkt meg at disse pengene gikk til aktiviteter og tilbud til medlemmene våre og synshemmede i Norge. Når det er sagt, er jeg veldig glad for at vi har betjent og behandlet disse varslingssakene på den måten vi har gjort.

Heller ikke Aak mener det er noen ukultur i forbundet, slik noen skisserer.

Hvorfor ble denne rapporten fra Ernst & Young (EY) da bestilt?

– Det kan ikke jeg vite. Jeg er intervjuet i den varslingssaken som du nevner, men i tråd med varslingsportalen får ikke de omvarslede kjennskap til varselet. Her var det tre administrative ledere som det ble varslet om. Jeg er glad for konklusjonen fra EY, at alle tre er frifunnet og ikke skyldig i det vi er omvarslet for.

Note: Etter at NRK intervjuet Eriksen og Ytterstad har Blindeforbundet skrevet en beklagelse til dem for blant annet manglende innsyn i advokatfirmaet Ulsets bevismateriale. Denne beklagelsen skal publiseres i medlemsbladet Synspunkt.