Blar opp 60 mill for å kverke denne

Laksen som blir angrepet blir levende spist, og dør en langsom død. Nå blar regjeringen opp for å bekjempe den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris Norges hittil største rotenonbehandling.

Gyrodactylus salaris

SPISER LAKSEN LEVENDE: Prasitten spiser laksehus og celler. Det tar som regel mange måneder fra en fisk blir smittet til den dør.

Foto: Tor Atle Mo

Regjeringen foreslår å bruke 57 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som er påvist i Vefsnavassdraget.

Vefsna er en av Norges beste lakseelever, og ble vernet for kraftutbygging i 2009.

– Vefsna hadde før gyroen en veldig flott laksestamme. Gyro er en kreftsvulst og dødelig trussel mot laksen i vassdrag som Vefsna. Derfor er det helt avgjørende at vi lykkes med å få den vekk. Det er ikke bare viktig for Vefsna, men for Rana og Røssåga. Derfor setter vi igang med full rotenonbehandling av vassdraget, vann og bielever med det håp og tro at vi skal klare å utrydde gyro til Erik Solheim til NRK.no.

– Laksen skal tilbake

Rotenonbehandlingen er et ledd i vernet av Vefsnavassdraget.

– Skal man ha noen glede av Vefsna i framtiden, må vi få tilbake laksen. En vellykket behandling gir store positive natur- og samfunnseffekter. Gyro-frie elver vil føre til bedre mulighet for fiske, naturopplevelser og naturbasert næringsvirksomhet, understreker han.

Han sier at gyrobehandlingen av Vefsna også er bidrag til å sikre den norskatlantiske laksestammen.

– Husk at villaksen i hele Nordatlanteren er i tilbakegang, sier han.

Prislapp: 150 kroner

Den reviderte planen innebærer at førstegangsbehandling av elvene med rotenon gjøres som tidligere planlagt i 2011, men at de infiserte vannene rotenonbehandles i 2012. Den totale prislappen er på 150 millioner kroner. Solheim lover at resten av pengene kommer til høsten.

– Dette er en veldig komplisert operasjon. Det er et veldig stort system. Vi har ikke gjennomført en så omfattende rotenonbehandling tidligere. Det er ingen sikker garanti for at vi vil lykkes. Men vi skal gjøre vårt ytterste for ett av Norges flotteste vassdrag, sier Solheim til NRK.no.

Høyt prioritert kamp

Den dødlige parasitten har vært påvist i 46 vassdrag i Norge, og har ført til at flere bestander av norsk villaks er ødelagt. Den er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, og kom antakelig til landet med innførsel av levende laks og regnbueørret fra Sverige på midten av 1970-tallet.

Og det er en «blodtørstig» skapning det er snakk om, forteller seksjonsleder Tor Atle Mo, Seksjon for parasittologi ved Veterinærinstituttet.

– En laksunge trenger bare å bli infisert med ett gyro-individ. Parasitten føder levende unger, og etter hvert øker antall parasitter på laksungen, sier han til NRK.no.

Blir levende spist

Økningen er avhengig av vanntemperaturen. Generelt øker parasittveksten med økende vanntemperatur.

– Det tar som regel mange måneder fra en fisk blir smittet til den dør. Da er det som oftest flere tusen gyro på laksungen. Laksungene dør en langsom død på grunn av denne parasitten, sier han.

Gyrodactylus salaris spiser hud- og slimcellene på laksen. Hver gang parasitten spiser blir det et lite hull i laksehuden.

– Normalt vil huden til en laksunge reparere en slik skade raskt, men det krever litt energi. Når det blir mange hundre eller tusen parasitter lager parasittene så mange hull at laksunger dør av «utmattelse». I praksis vil huden lekke så mye at laksungen ikke klarer å opprettholde salt- og væskebalansen inne i kroppen. I tillegg gir ofte de mange hullene i huden grobunn for andre infeksjoner, særlig sopp, sier Mo.

Dette vil framskynde dødsprosessen, men den vil fortsatt ta forholdsvis lang tid slik som den regel gjør hos kaldblodige vannlevende dyr sammenlignet med varmblodige pattedyr.

Solheim sier regjeringen prioriterer arbeidet med å bekjempe den dødelige lakseparasitten høyt.

– Det er stort engasjement rundt gyro-behandling av Vefsna og andre laksevassdrag, som for eksempel Driva og Rauma, sier han.

Tre store vann

Laksforsen i Vefsna

VEFSNA: Laksforsen ligger langs E6, og er et yndet stoppested for turister om sommeren.

Foto: Trond Ludvigsen

Gyrodactylus salaris er bekreftet i tre store vann øverst i Fustavassdraget, et vassdrag som inngår i behandlingsplanen for Vefsn-regionen. Dette gjør det nødvendig å utvide planene for gyro-behandling i denne regionen til også å omfatte de infiserte vannene.

De infiserte vannene er store i areal og volum, og behovet for giftstoffet rotenon øker derfor tilsvarende.

Seks vassdrag friskmeldt

I 2009 friskmeldte Mattilsynet de seks infiserte laksevassdragene som ble rotenonbehandlet i 2004 i Rana-regionen, inkludert de store elvene Rana og Røssåga. Vassdragene er blitt grundig overvåket i fem år etter behandlingen uten at parasitten er blitt registrert på nytt.