David Vogt har forsket mye på helleristninger og mener det siste funnet fra Efjorden i Nordland er særdeles spesielt, ikke tror han bare dette er blant de eldste, men også en av de største helleristningene av båt i hele Skandinavia.
– Jøss, det er ikke bare den eldste, men også den største. Det er et spektakulært funn. Jeg slutter meg til uttalelsene fult ut, sier Vogt.
I går omtalte NRK det sensasjonelle funnet som fikk arkeologene til å sperre opp øynene for det som trolig er verdens eldste avbildning av en båt. Funnet ble gjort ved Valle i Efjorden I Ballangen, et område hvor det er gjort flere funn av dyrefigurer tidligere.
– Det at det er slipt helleristning er et veldig spesielt fenomen, og er det en båt, er det rimelig sensasjonelt, sier forskeren.
Båten som ble omtalt i går har skapt stor entusiasme i forskermiljøet.
Foto: Kjell Mikalsen / NRK– En helt spesiell teknikk
For folk flest er det vanskelig å vite forskjellen på en helleristning og en slipehelleristning. David Vogt forklarer det slik
– En helleristning er normalt noe som er hugget ned i berget, men i Nordland så har du flere av disse slipte naturalistiske ristningene, sier han.
Disse helleristningene er ikke hugget inn i steinen, men fjellet er polert eller slipt der ristningene befinner seg, derav navnet.
David Vogt er blant de fremste forskerne på helleristninger og bergkunst.
Foto: Martin Tangen Schmidt / Nrk– Det har gjort at berget har forvitret rundt. Slik står disse ristningene ut av berget, snarere enn å være risset innover i berget. Det er en helt unik teknikk.
– Strandlinjedateringer er problematiske
Slipehelleristninger er problematiske dateringsmessig. Ifølge forskeren kan noen meter i høydeforskjell over havet, bety flere tusen år forskjell i dateringene.
– Dateringen på helleristninger ut fra strandlinjer er problematisk, man vet ikke om de ble hugget helt ned i fjæra, eller hugget i et berg oppe i fjellsiden. Det har vi flere eksempler på, sier Vogt.
På en annen side er han likevel helt overbevist om at de eldste båtfigurene i Skandinavia er nordpå.
– Det vil si i Nord-Norge og Nord-Skandinavia. Båten som symbol har en veldig gammel tradisjon i Nord-Skandinavia og i hele Nord-Europa. Det at det har dukket opp en ny helleristningsbåt er absolutt spennende, sier han.
Dette sjødyret har sannsynligvis vært en viktig ressurs i samme område som båten.
Foto: Kjell Mikalsen / NRK– Viktige dyr og gjenstander i samfunnet
Hva var så formålet med bildene fra fordums dager? Slipehelleristninger er et gammelt, ur-skandinavisk fenomen skal vi tro Vogt, og bildene de beskriver skal ha betydd mye for samfunnet som levde i områdene.
– Det er mange teorier om de kulturelle betydningene, men disse fremstillingene er gjerne av dyr eller gjenstander som har hatt en viktig funksjon i lokalsamfunnet.
Skal vi tro Vogt er det grunn til å tro at det siste funnet gir nytt håp.
– Det er en god indikasjon på at det sannsynligvis vil dukke opp mange fler helleristninger i Nord-Norge i tiden fremover.
