Hopp til innhold

Bjørg gir 10 millioner kroner til den lokale kirken: – Aldri følt meg fattigere av å gi

Det vil koste titalls milliarder å pusse opp forfalne kirker i Norge. I Sandnessjøen var det så ille at prosten i vår måtte male veggene. Men nå kommer det hjelp fra uventet hold.

Sandnessjøen kirke.

EKSTREM OPPUSSING: Sandnessjøen kirke, ofte omtalt som Helgelandsbruden, skal pusses opp for 10 millioner kroner i løpet av halvannet år.

Foto: Sofie Grønnevik Eriksen

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Råteskader, ødelagte vinduer og tak og falleferdige inngangsparti har preget det historiske kirkebygget i hjertet av Sandnessjøen.

Faktisk så det så lite innbydende ut at prost i Nord-Helgeland Olav Rune Ertzeid selv tok malerkosten fatt i vår.

– Jeg syns det så veldig lite velkomment ut for de som skulle komme i konfirmasjoner og 17. mai. Så jeg malte litt vegger utvendig for at det skulle se litt hyggelig ut.

Men nå har trekirken fra 1882, som er et verneverdig kulturminne, fått hjelp fra uventet hold.

Stor giverglede

Bjørg Stemland er selv døpt og konfirmert i kirken, og hun har lenge ergret seg over manglende vedlikehold.

Derfor har hun nå åpnet lommeboken og donert 10 millioner kroner til oppussing.

Men hvorfor akkurat den summen?

Bjørg Stemland

GIVERGLEDE: Bjørg Stemland fra Sandnessjøen så seg lei av å se at kirken i hjembyen forfalt. Da åpnet hun lommeboken og betalte for oppussingen.

Foto: Marius Guttormsen / iSandnessjøen

– Jeg fikk tilsendt et estimat som sa at det var behov for 10 millioner for å reparere skadene som hadde oppstått.

– Jeg er så heldig at jeg har fått utbytte av noen aksjer, og at jeg kan gi en god del av det til en sak som vil glede meg selv og mange andre.

Stemland eier drøye 5 prosent av aksjene i familieselskapet Vigner Olaisen, som har aksjemajoritet i oppdrettsselskapet Nova Sea på Lovund.

– Det begynner å gå opp for meg at dette er ganske mye penger, men jeg tror det er verdt det.

Vil pynte «bruden»

For halvannet år siden donerte hun over 2 millioner kroner til et nytt mammografiapparat ved sykehuset i Sandnessjøen.

– Jeg har gitt til andre formål tidligere, men jeg har aldri følt at jeg har blitt noe fattigere ved å gi. Hvis man har anledning til å dele og gi til andre, så får man glede av det selv.

Sandnessjøen kirke.

FORFALLER: I vår tok prosten Olav Rune Ertzeid grep og malte flere av ytterveggene før konfirmasjon og feiring av nasjonaldagen.

Foto: Sofie Grønnevik Eriksen

Sandnessjøen kirke kalles på folkemunnet Helgelandsbruden. Det er et navn som forplikter, sier Stemland.

– Hør på navnet, og se på dagens tilstand. Det ser ut som en ganske trist brud. Så nå skal vi pynte bruden, sier hun kontant.

Kommunene har ansvaret

Selv om det er de ulike kirkesognene i Norge som eier byggene, er det den enkelte kommune som er ansvarlig for bygging, drift og vedlikehold.

Ordfører i Alstahaug Peter Talseth (Sp) sier at det ville tatt mange år å få pusset opp kirken til ønskelig tilstand dersom pengene skulle kommet gjennom kommunen.

Peter Talseth, ordfører Alstahaug

ORDFØRER: Peter Talseth (Sp) er ordfører i Alstahaug kommune på Helgelandskysten.

Foto: Ole-Christian Olsen

– Det er som med oss som med andre kommuner med trange budsjett: Det er krevende å gjøre det vi har lyst til med kirken. Vi har ansvaret for flere kirker enn bare i Sandnessjøen, og skulle vi gitt 10 millioner kroner måtte det blitt over svært mange år.

– Mener du kommunene er de rette til å ha ansvaret for oppussing av kirkebygg i Norge?

– Fordelen er at vi har kunnskap og nærhet til byggene, så i det tenker jeg at det er fornuftig. Men jeg mener det er for lite penger totalt sett, så vi hadde gjerne sett større bevilgninger slik at vi kunne ha lagt mer penger i byggene vi har vedlikehold for, deriblant kirkene.

Etterslep på 10–12 milliarder i Norge

Det finnes om lag 1635 kirkebygg i Norge.

Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) gjennomfører hvert fjerde år undersøkelser på hvordan det står til med disse.

Kommunikasjonsdirektør Trygve W. Jordheim sier at utviklingen de siste 20 årene har vært stabil, men at etterslepet på vedlikehold er stort.

Les også: Vil bygge kjempestatue av omstridt dikterprest

Den planlagte Petter Dass-statuen med De Syv Søstre i bakgrunn.
Den planlagte Petter Dass-statuen med De Syv Søstre i bakgrunn.

– Det er anslagsvis på mellom 10–12 milliarder kroner, basert på overfladiske undersøkelser.

Men han understreker at man ofte ser at desto dypere man undersøker, desto høyere blir regningen.

– Så tallet er nok et forsiktig anslag.

Våtere klima byr på problemer

Det er svært få kirker i Norge hvor situasjonen er kritisk dårlig, men at det må gjøres noe på de aller fleste.

Men mange av kirkene er bygd i en annen tid, med et annet klima.

– Klimaet blir våtere og da er det desto viktigere at skallet er tett. Det har vi ganske stort fokus på.

For selv smått vedlikehold, kan føre til store konsekvenser.

Trygve W. Jordheim

ETTERSLEP: Kommunikasjonsdirektør i KA, Trygve W. Jordheim sier etterslepet på vedlikehold på norske kirker er stort.

Foto: Erlend Berge / Privat

– Vi har sett eksempler på takrenner som har vært i dårlig stand som har ført til vann på steder hvor man ikke skulle hatt det. Det har blitt regninger på flere hundre tusen kroner. En ny takrenne hadde kanskje kostet et par tusen kroner.

Jordheim mener at det er smart at kommunene selv har ansvaret for vedlikeholdet.

– Hvis dette ansvaret hadde vært lagt nasjonalt, at det gikk statsbudsjettet, tror vi det hadde vært vanskeligere å få midler til å vedlikeholde og ta vare på kirkene.

På oppdrag fra regjeringen er Riksantikvaren i gang med et arbeid om et større statlig bevaringsprogram for norske kirker. 10 milliarder kroner skal brukes på kirker i tiden frem mot 2030.

– Så det skjer noe, og det er vi veldig glade for, avslutter Jordheim.

Falleferdig inngangsparti ved Sandnessjøen kirke

FALLEFERDIG: Flere av inngangspartiene bærer preg av råte. Dette skal nå fikses.

Foto: Sofie Grønnevik Eriksen