Biskopen som for alltid vil være Nordlands apostel

Med en regnbuefarget stola rundt halsen gjennomførte han sin siste gudstjeneste som biskop sammen med Kirkens Bymisjon.

Det skjedde i Glasshuset i Bodø, ute blant folk, åpent for alle og i løpet av en halvtime oppsummerte det i handling hvem biskopen er og hva han står for. Selv beskrev han gudstjenesten som en av de sterkeste han har vært med på. Han lar seg røre og berører.

Uredd, engasjert og markant

Nå er Tor B. Jørgensen nominert som Årets Nordlending 2015. Nominert fordi han er en uredd, engasjert og markant samfunnsdebattant. Den som tar de svakeste parti, som har kjempet for miljø og for å endre den konservative kirken sitt syn på homofili. Tydelig, kontroversiell, men samtidig en samlende kraft.

Selv synes han det er en gledelig overraskelse å være nominert, for andre gang.

– Vi må tørre å berøre de vanskelige spørsmål med forankring i kirkens verdisyn. Vi må tørre å stå opp for det som er rett. Det er viktig å se samfunnet nedenfra. Jeg håper jeg har vært med på å endre noe for dem det gjelder, og klima synes jeg vi skal pirke borti hele tiden, sier Jørgensen.

At han har tatt opp saker mange ikke forbinder med det å være biskop, tror han skyldes at han tilhører en generasjon som er orientert mot rettferdighet. Han brøt barrierer i tidlig alder ved å la skjegget gro da han gikk på Misjonshøgskolen i Stavanger og stilte i 1. mai-tog, hvilket nesten førte til at han ble ekskludert fra det gode kirkelige selskap.

– Døren skal være åpen

Det er tid for bønn og en ung mann på ustø bein nærmer seg det provisoriske alteret. Mange ville kanskje avfeid ham som uflidd, men biskopen etterlever det han preker.

Og viser ham at han også er velkommen med blikk og gester. I det samme øyeblikket som «amen» høres haster den unge sjanglende videre, med de stolte ord «jeg kan den fortsatt utenat».

– Jeg har virkelig arbeidet for at døren skal være åpen, slik at alle blir møtt med respekt og velvilje. Det har vært hele mitt utgangspunkt for min tenkning, mitt virke og min tro.

• Her kan du gi din stemme!

Revolusjon

I 16 år har Jørgensen tjent kirkens ærend i Nordland, først som prest, siden som biskop for Sør-Hålogalands bispedømme. Hovedsete har vært i Bodø, men en caps stappfull av pins fra alle kommunene, viser at han så absolutt har vært på kryss og tvers i sitt bispedømme.

– Kirken er mer enn biskopen, men det har skjedd en revolusjon i kirken. Det er ikke så lenge siden det ville vært utenkelig å ha en konsert i kirken. Å komme trommende inn i kirken eller spille bass ville blitt sett på som helligbrøde da jeg var ung.

I disse dager befinner biskopen seg i et avslutningseufori hvor han tar til seg de gode ordene og samtidig forbereder seg på en tilværelse som pensjonist. Han er ydmyk overfor ros og lærevillig overfor kritiske tilbakemeldinger.

– Det er kanskje færre regulære kirkegjengere nå enn for 20 år siden, men det er flere som er innom kirken i løpet av et år.

– Terskler er brutt ned

I løpet av hans år har deltakelsen til nattverd økt betraktelig. Noe en liten folkevandring av kirkegjengere mot alteret og herrens brød og kalk under hans avskjedsgudstjeneste bevitnet.

– Jeg ble rørt da jeg så tilstrømningen. Det viser at terskler er blitt brutt ned og dører er blitt åpnet. Vi skal være endringsagenter for ett bærekraftig samfunn. Slik at menneskene kan leve gode og trygge liv. Nå handler dette også om et globalt perspektiv.

Han er nøye på at det er viktig å huske at kirken også har stått for makt, undertrykkelse, kontroll og med fokus på Guds vilje.

– Jeg tror kirken framover må håndtere utfordringen med en stadig mer sammensatt kulturell virkelighet. Jeg er likevel ikke bekymret for kirkens framtid. Jeg går inn i pensjonisttilværelsen med en forventning på vegne av kirken, ikke frykt og depresjon.

Tatt imot i moskeen

Jørgensen forteller at noe av det største for ham som biskop skjedde for noen dager siden.

– Jeg var invitert inn i moskeen og ble takket for at jeg har støttet opp om og vært velvillig for deres virkelighet.

I tillegg vil han gjerne minne om at Jesus selv brøt alle mønstre og var en provokasjon for mange på sin tid.

– Det har vært et privilegium å få møte mennesker og bruke min tid til å reflektere over det mysteriet troen faktisk er.

Forbilde fra 1700-tallet

Han er opptatt av en tydelig forkynnelse og et personlig nærvær. På Domkirkeveggen henger Matthias Bonsach Krogh (1754-1828). Den første biskop i «Nordlandene og Finnmarken», og et forbilde for dagens avtroppende biskop.

– Han sørget for store endringer gjennom å få Nord-Norge ut av fattigdom og elendighet. Han sørget for kunnskapsøkning og færre syke.

Tid for å tråkke opp nye spor

Alderen gjør at om Tor B. Jørgensen aldri så mye vil fortsette, så må han nå gå av som pensjonist. Han og fruen flytter derfor til Østlandet.

– Etter å ha vært 16 år her i Bodø så oppleves det som opprivende å skulle flytte. Det er her jeg har fått ny forståelse for hvem jeg er som menneske og for kirken. Det føles meningsløst å skulle flytte fra det, samtidig som ønske om distanse er der, sier Jørgensen og fortsetter:

– Nå har jeg fullført denne tjenesten, og det kunne jeg ikke gjort noe annet sted enn her. Men nå når vi flytter slipper jeg å tråkke rundt i egne og andres spor. Men jeg vil alltid være en Nordlands apostel.

Som pensjonist beholder han selvfølgelig tittelen og bispekorset, i tillegg til alle minnene og muligheten til å fortsette å utforske troens mysterier.

Trykk her for å stemme. Du kan også stemme via SMS. Send tekstmelding med kodeord ANnordlending og kandidatnummer til 2005. Stemmer du ved bruk av SMS koster det kr. 3,- per stemme.