– Fjoråret var dårlig, det verste på 20 år, sier Thor Sveen til NRK.
Sveen er tidligere styreleder i Nordland Birøkterlag, og har selv ligget på en gjennomsnittlig årsproduksjon på ett tonn honning fordelt på 50 bikuber.
Men i fjor opplevde altså den erfarne birøkteren sitt dårligste år på lenge. Sveen peker blant annet på det dårlige været vi hadde i fjor.
En del bier sultet i hjel, og man opplevde utfordringer med å lage nye bifolk – det vil si et samfunn av bier som bor sammen i en kube.
– De vi fikk laget var rett og slett ikke gode nok. Sesongen i år blir nok uansett bedre enn i fjor.
180 tonn
Norges Birøkterlag har spurt medlemmene om vintertapet av bifolk. Av undersøkelsen kommer det fram at antallet bifolk var redusert med 12,1 prosent våren 2016.
I tillegg til de tapte bifolkene oppga birøkterne som svarte på undersøkelsen at 17,6 prosent av bifolkene var svake.
Tapet på 6000 bifolk i løpet av vinteren utgjør en tapt honningproduksjon på 180 tonn, kommer det fram av tallene.
Høye vintertap
Seniorrådgiver Trond Gjessing i Norges Birøkterlag forteller at tapene vinteren 2015–2016 var høyere enn normalt.
– Det har ført til noe færre kuber i produksjon nå i 2016, som gir et noe lavere utgangspunkt for honningproduksjonen.
Imidlertid vil birøkterne produsere nye bifolk som erstatter tapet, men de vil ikke bli produksjonsbifolk før til høsten og/eller til neste år.
– Hovedårsaken er at høsten 2015 var dårlig. Det er viktig å ha gode forhold om høsten slik at de biene som fødes da får gode oppvekstvilkår og kan leve gjennom hele vinteren.
Mange plasser fikk ikke biene flydd nok ut for å hente nektar og pollen i august måned i fjor.
Får svar senere i sommer
Mange steder i landet har det dessuten vært sen utvikling på biene. Tross dette har Gjessing tro på at det kan bli en del honning også nå i sommer.
– Hvordan produksjonen blir i år er litt tidlig å si. Resultatet av sommerhonningproduksjonen ser en først i midten av juli.
I august måned er det tid for biene å samle nektar fra røslyngplanten for å lage lynghonning. Det er for tidlig å si noe om prognosene for dette enda.
Optimistisk
Sveen har selv troen på en bedre sommer enn i fjor. De kalde periodene i vår har bremset utviklingen av bringebærplantene, noe som er en fordel, sier han.
– Hvis ikke værsituasjonen endrer seg drastisk i tiden fremover, så har jeg troen på at dette blir å gå bra totalt sett.