Hopp til innhold

Spår mer køkaos dersom prisen på fergebillettene halveres

Gratis ferger eller halvering av billettprisen kan føre til at tilbudet blir dårligere i perioder, ifølge forskere. De mener politikerne ikke har tatt høyde for alle kostnadene som kan komme.

Enorme køer ved Bognes fergekai i kveld.

Billigere billetter kan gi mer venting, tror transportforskere. I fjor sommer var køen ved fergeleiet på Bognes over én kilometer lang.

Foto: Tipser

Fergedrift er ikke billig, men med fjorårets fergeopprør friskt i minne har opposisjonspartiene på Stortinget siden nyttår nærmest kappet å kutte i billettprisene.

I februar ble Ap, Sp, Frp, Sv og Rødt enige om en løsning. Regjeringen må nå komme med forslag til lavere fergepriser i år, og en halvering av prisene på sikt.

– Forslaget må sees i lys av at det er stortingsvalg til høsten. Da kan det være fristende for politikerne å henge seg på populære forslag som er dårlig utredet og lite gjennomtenkte.

Gisle Solvoll

Transportforskerne Gisle Solvoll (i bildet) og Finn Jørgensen har sett nærmere på hva en halvering av fergetakstene og eventuelt gratis ferger betyr for fergebrukerne, og for samfunnet totalt sett.

Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK

Det skriver transportforskerne Finn Jørgensen og Gisle Solvoll i en kronikk (ekstern lenke). Der har de analysert det varslede priskuttet.

Begge er tilknyttet Handelshøgskolen i Bodø ved Nord Universitet.

Prislappen på forslaget som stortinget nylig behandlet er beregnet til å være cirka 1,5 milliarder kroner i året.

I tillegg kan det komme store ekstrautgifter som politikerne ikke har tatt høyde for, mener forskerne.

Lavere priser kan gi lengre køer

I fjor sommer var det endeløse køer og sprengt kapasitet flere steder i Nordland. Enkelte steder var køen over én kilometer lang.

Paradoksalt nok vil kutt i billettprisen på ferger kunne føre til at tilbudet blir dårligere i perioder, slår forskerne fast

Reduserte fergetakster kan føre til at flere reiser. Når etterspørselen øker, vil det kunne medføre lengre køer og økt reisetid på enkelte samband.

– De som er mest avhengig av ferge vil da oppleve at de må møte opp tidligere for å komme med ønsket avgang, og reisetiden øker.

Solvoll understreker at denne effekten vil være klart størst dersom fergene blir helt gratis, slik Frp har foreslått.

– Det har partiene ikke tatt hensyn til. Da må kapasiteten opp, enten gjennom større ferger eller flere avganger.

Hvor mye dyrere fergedriften kan bli vil variere fra samband til samband.

Konklusjonen er at en halvering av fergetakstene vil gi et årlig samfunnsøkonomisk tap på 0,6 til 0,8 milliarder kroner.

Dersom fergene skal bli helt gratis vil det samfunnsøkonomiske tapet årlig være på 1,3 til 1,7 milliarder, ifølge analysen.

– Har tatt høyde for endret reisemønster

Arbeiderpartiet var det partiet som først lanserte forslag om å halvere billettprisene på ferger. Ap-nestleder Bjørnar Skjæran sier trafikkvekst er noe de har vurdert.

– Vi er godt kjent med at gratis fergereise vil kunne trigge behov for økt kapasitet, særlig i befolkningstette områder. Det er en del av grunnen til at vi ikke går inn for gratis ferger, men en halvering av billettprisen.

Bjørnar Skjæran, Ap-nestleder, nestleder i Arbeiderpartiet.

Vil ha vekst langs kysten: Ap-nestleder Bjørnar Skjæran tror reduserte fergebillettpriser vil gjøre livet enklere til personer og bedrifter i distriktskommuner hvor ferge er eneste alternativ.

Foto: Oliver Rønning / NRK

Han viser imidlertid til at passasjertallene over tid har vært stabile både når prisene har økt kraftig, men også i år med prisreduksjon.

– Det har i liten grad påvirket reisemønsteret. På store samband tror jeg ikke veksten vil bli større enn kapasiteten kan håndtere. Men for oss er det viktig å redusere prisene der folk ikke har noe alternativ.

Selv om prisen på å kutte fergetakstene vil kunne bli stor, avhengig av hvilken løsning som blir valgt, vil det være et fornuftig grep, mener transportforskerne.

– Takstene har økt mye mer de siste 20 årene økt enn det generelle prisstigningen, og spesielt på de sambandene som fylkeskommunene har ansvaret for, sier Solvoll.