«Kampen om Tungtvannet», en TV-serie som går på NRK for tiden, presenterer en spennende og dramatisk aksjon fra Andre Verdenskrig. En aksjon med formål å hindre Hitlers Tyskland i å utvikle atomvåpen. Med andre ord en aksjon med global rekkevidde, en aksjon av betydning langt utover Norges grenser. Et stolt kapittel i norsk historie som fortjener å bli gjort kjent for stadig nye generasjoner nordmenn og utlendinger. Som telemarking synes jeg selvsagt dette er flotte greier.
Dette er tredje gang Tungsvannsaksjonen på Vemork på Rjukan presenteres på film eller TV. Filmversjonen fra 1965 kalt «The Heroes of Telemark» var britisk produsert og hadde Hollywood-stjernen Kirk Douglas i hovedrollen. Ikke med urette har Tungtvannsaksjonen blitt verdenskjent også utover rekkene av stadig nye Andre Verdenskrigshistorie-entusiaster.
Men skygger «Kampen om Tungtvannet» for andre, spennende, dramatiske og viktige historier fra Andre Verdenskrig i Norge? Burde vi sett andre deler av krigen bli filmatisert på like spennende vis?
- LES OGSÅ:
Blir aldri lei krigen
Det var et retorisk spørsmål, for selvsagt burde vi det. Hver gang vi tror at tiden har løpt fra Andre Verdenskrig; At når 70 har gått må vel folk gå lei; så kommer det en ny bok, en ny film eller TV-serie som vekker diskusjonen til live igjen. Vi blir aldri lei av Krigen. Og med rette. Andre Verdenskrig var en «god» krig. Den endret verden for alltid. Den inneholdt bunnløs ondskap, enorme ofre og stort heltemot. En krig mellom godt og ondt som fortsatt preger oss. Jeg tror Andre Verdenskrig vil fortsette å fenge mange flere generasjoner.
- LES OGSÅ:
Men da må vi sørge for å sette søkelyset også på andre deler av krigen enn de vi har fokusert på i de 70 årene som har gått siden den var over. I stor grad er historien om Andre Verdenskrig i Norge, en historie om og av Sør-Norge. Ikke at nordnorsk krigshistorie er ukjent og uutforsket. Men snarere at det sørnorske perspektivet er enda mer kjent, og dominerer den Store Fortellingen. Dominerer den historien vi forteller våre barn og unge i skolen. Og dominerer media. En historie som i stor grad går ut på at hele landet opplevde krigen på samme vis, og hadde de samme utfordringene.
Denne historien burde korrigeres!
Et delt land under krigen
Andre Verdenskrig er i virkeligheten en historie om et delt land. Etter erobringen i 1940 begynte tyskerne okkupasjonen av Norge. Okkupasjonstropper slo seg til nesten overalt. Men okkupasjonen artet seg likevel svært forskjellig fra sted til sted. Og skillet gikk i særlig grad mellom sør og nord. Den okkupasjonen, den krigen nordmenn i nord av Norge opplevde som særlig annerledes enn folk i sør, var den ekstremt sterke og konstante tilstedeværelsen av krigen. Hele tiden. Overalt. På det meste, etter at de tyske troppene i Finland måtte evakueres inn i Nord-Norge høsten 1944, sto det over 400.000 tyske soldater i Norge. De fleste i Nord-Norge, som i utgangspunktet hadde en liten norsk befolkning.
- LES OGSÅ:
Jo lenger nord du kom, jo større var misforholdet mellom antallet okkupanter og antallet nordmenn. I Finnmark bodde omkring 40.000 nordmenn. Der var det stasjonert over 100.000 tyske tropper, primært for å delta i kampene mot Sovjetunionen på Litsa-fronten. En front som beveget seg lite, slik at Øst-Finnmark i 3 år lå umiddelbart bak en av krigens tøffeste frontlinjer. I tillegg kom 80.000 sovjetiske krigsfanger; Slavearbeidskraft belagt i 38 fangeleire. Som arbeidet lange dager i dårlige klær og minimalt med mat. Den innfødte finnmarking utgjorde en bitteliten minoritet i sitt eget land. Byer som Kirkenes og Vardø ble utsatt for bombeangrep flere ganger i uken. Oftere enn noen andre byer i Europa.
Helt annerledes i nord enn i sør
Nordland og Troms skulle befestes for å motstå mulige britiske landgangs-forsøk. Gikk britene i land i Nordland, hvor avstanden over til svenskegrensen kun er noen få mil, ville de tyske troppene på Litsafronten være hjelpeløst fortapt. I tillegg måtte de allierte forsyningene til Sovjetunionen som gikk i konvoi Murmansk stoppes. Det gjorde man også best fra nord. Så også her var tilstedeværelsen av tyske okkupanter og sovjetiske og øst-europeiske krigsfanger enormt. En by som Bodø hadde for eksempel 6.000 norske innbyggere under krigen. Og 6.000 tyske tropper. Og 6.000 sovjetiske og øst-europeiske fanger. Hvordan skal man i dag, i de fredelige delene av Europa forestille seg noe slikt?
- LES OGSÅ:
På vei til skolen var barna i byer som Bodø eller bygder som Rognan hver dag vitne til brutal mishandling av utsultede og halv ihjelfrosne fanger. I Kirkenes ble i tillegg flyalarm og eksploderende bomber hverdagskost. Annethvert menneske man traff, var en tysk soldat. Alt av hus og bygninger som var ledig, ble rekvirert for å huse tyskere. Bombede bolighus ble ikke gjenoppbygd. Men festningsverker og kanonstillinger skjøt opp overalt. Den brutalitet som nazistene utøvde overfor lokalbefolkningen i de okkuperte delene av Sovjet, slapp de fleste nordmenn å oppleve på egen kropp. Men her i nord så man den altså daglig overfor fangene. Hverdagslivet under okkupasjon og krig i nord artet seg med andre ord en del annerledes enn i sør. Og kunne vært et sterkt og spennende utgangspunkt for en TV-serie eller film. Eller hva med en serie om hverdagsliv på forskjellige kanter av landet? I Oslo, Florø, Trondheim, Bodø og Kirkenes, for eksempel?
Lager krigsfilm om Narvik
Ville man heller lage en krigsfilm, er slaget om Narvik en opplagt kandidat! Hitlers første nederlag, i spektakulære omgivelser i fjord og fjell. Med kamper til vanns, til lands og i lufta. Her var en front hvor det lille norske flyvåpen hadde en sjanse til å bite fra seg. Narvik-slaget var også en ordentlig ALLIERT innsats. Her var briter, franskmenn og polakker, i tillegg til nordmenn og tyskere. Den dramatiske historien til de polske troppene i Narvik er for eksempel en historie og en TV-serie verdt! Selv etter at deres eget land var falt for den tyske krigsmaskinen, slåss polske styrker for å holde Narvik fritt. Med alle de nye landsmenn vi i dag har fått fra Polen, ville denne historien kanskje kunne knytte nordmenn og polakker tettere sammen? Torsdag 22. januar stod det i nyhetene at News on Request og Filmcamp Målselv vil lage film om Narvik-slaget. Blir dette realisert har vi mye å glede oss til.
Og så er det alle de store og små aksjonene og hendelsene som lik Tungtvannsaksjonen påvirket krigens gang på større eller mindre måter. Sabotasjeaksjoner som Operasjon Muskedunder i Glomfjord. Eller raid i Lofoten og Måløy.
Konvoifarten er en egen historie. Ikke bare ble krigsseilerne utsatt for stor urett i årene etter krigen. Deres dramatiske historie har heller aldri blitt skikkelig filmatisert.
Der er med andre ord fortsatt mye stoff for timevis med spennende film og TV.
Ønsker du å skrive en kommentar eller kronikk til NRK Nordlands nettsider? Ta kontakt.