Bestanden av havørn har femdoblet seg: – Snart ikke plass til flere

Fotograf Frode Johansen fra Lurøy er ofte på tur med kameraet sitt for å fotografere naturlivet i nærområdet ved Sleneset og Solværøyene.

Nylig ble han vitne til en spektakulær luftkamp som involverte en hel flokk av havørn, skriver Helgelands Blad.

– Det var minst 11 stykker på det meste, sier Johansen til NRK.

Han forteller at han lokket ørnene fram ved å legge ut slakteavfall fra helas reinsdyrjakt. Deretter fotograferte han rovfuglene fra fotoskjulet han hadde etablert.

Stadig flere

Og selv om det kan virke som en sjelden opplevelse, forteller den ivrige fotografen at stadig blir mer den majestetiske fuglen.

– Det blir bare flere og flere av dem. Det merker vi også på den lokale hubrobestanden, der en stor andel av ungene blir spist av havørn. Forskere som har GPS-merket hubro her ute, finner bare fjærdammen igjen, forteller Johansen.

Femdobling

Ornitolog Alv Ottar Folkestad er en av landets fremste eksperter på havørn, og bekrefter inntrykket.

– Da havørna ble fredet i 1968, ble det sagt at det maks var 350 par med havørn igjen. Det var nok en underestimering, sannsynligvis var det nok noen hundre par flere. Men i dag er antallet femdoblet i Norge, til 3500 par, sier han.

I dag er det så mange av dem, at naturen knapt har plass til flere, legger ornitologen til. Dette gjelder spesielt i Nord-Norge.

– Når det blir for mange, regulerer arten seg selv. Havørna er nemlig territorielle dyr, så etter hvert som bestanden tetner til, vil stadig flere fugler dø i territorielle kamper. Det vi også har sett, er at ungeproduksjonen går ned når bestanden er tett.

Noen flyr også flere hundre kilometer for å finne seg et nytt sted å bo.

Ikke årsak til tilbakegang i sjøfuglbestand

Noen sjøfuglbestander har opplevd en dramatisk tilbakegang de siste årene. Ifølge Miljødirektoratet er nesten 40 prosent av sjøfuglartene på rødlista for truede arter.

– Det er feil når det påstås at havørna er årsaken til tilbakegangen. Havørna livnærer seg i stor grad på fisk. I tillegg er den en åtseleter, som primært spiser døde og halvdøde fugler. Så den er ikke av vesentlig betydning i den sammenheng, avslutter Folkestad.