NRK Meny
Normal

Ber regjeringen bla opp over én milliard til kampen mot søppel i havet

Enorme mengder plast påvirker alle former for dyreliv i havet. Nå ber WWF og Greenpeace klimaministeren åpne lommeboka for å komme utfordringen til livs.

Marin forsøpling

Hele 60 tonn er anslått å havnet i havet hvert minutt i 2050 hvis dagens utvikling fortsetter.

Foto: Fredrik Myhre / WWF

Minst 15 tonn plast havner hvert minutt ut i havet på verdensbasis, og det er antatt at dette tallet bare vil stige i årene fremover.

Magesekken til avlivet gåsenebbhval

Over 30 plastposer og store mengder mikroplast ble hentet ut av magesekken til den syke gåsenebbhvalen som ble funnet utenfor Bergen for to uker siden.

Foto: Christoph Noever / Universitetet i Bergen

Alt fra mikroskopiske dyregrupper til store hvalarter har fått påvist plastforurensning i magesekk og tarmsystem, sier fiskeri- og havmiljørådgiver Fredrik Myhre i WWF Norge.

– Dette kan få store konsekvenser, både for naturen og for nasjoners økonomi. Norge er på ingen måte skånet for forsøplingen, hvert år finner store mengder søppel veien til norske havområder, sier Myhre.

– Vi trenger en holdningsendring, redusert forbruk av oljebasert plast, styrket avfallshåndtering og økt resirkulering. Det aller viktigste er å hindre ny søppel i å ende opp i havet, fortsetter han.

Kan bli mer plast enn fisk i havet

Fredrik Myhre

– Forskning viser at det meste av plasten stammer fra landbasert aktivitet og mye av dette igjen fra rekreasjon – altså fra deg og meg, sier Fredrik Myhre i WWF, som etterlyser holdningsendring.

Foto: Ivan Tostrup

Ifølge World Economic Forum i Davos vil mengden plast i havet overgå mengden fisk i 2050 om ikke noe drastisk gjøres.

En WWF-rapport anslår at bestandene av marine arter er redusert med nesten 40 prosent siden 1970. Med en stadig voksende befolkning og et klima i endring, vil presset på havområdene bare øke, påpeker Myhre.

– Bekjempelse av plast må gjøres til et stort satsingsområde foran årets første budsjettkonferanse i mars. Vi har derfor sendt innspill til statsbudsjettet for 2018, der vi ber om 100 millioner for å få fortgang i arbeidet mot marin forsøpling.

Miljødirektoratet har senest i år anbefalt syv konkrete punkter for å bekjempe marin forsøpling nasjonalt. I tillegg kommer WWF med en rekke andre anbefalinger.

Bil på havbunnen

– I tillegg til all plasten kommer omfattende belastninger som følge av overfiske og annen forurensning, sier Fredrik Myhre i WWF.

Foto: Fredrik Myhre / WWF

Ber om én milliard

Beløpet som WWF etterspør er imidlertid beskjedent sammenlignet med det Greenpeace etterlyser. De mener regjeringen bør legge én milliard kroner på bordet til internasjonale tiltak mot plastforurensning.

– Vi forventer grep mot både kunstgressbaner, klær og fiskerisøppel her i landet. Men ettersom problemet er globalt, bør Norge også hjelpe andre land, sier Truls Gulowsen i Greenpeace Norge til NTB.

WWFs Fredrik Myhre stiller seg bak den uttalelsen.

Et koordinert internasjonalt krafttak for å styrke forvaltningen er nødvendig for å unngå kollaps i de marine økosystemene.

Fredrik Myhre / WWF

Stor vilje til tiltak

Representanter fra flere partier poengterte i stortingssalen i går at det er stor vilje til å finne gode nasjonale tiltak mot plastforurensning.

Redegjørelse for forbvaltning av ulv på Stortinget

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Stortingsmeldingen om avfallspolitikk er ventet i juni, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) antydet at flere enkelttiltak er på trappene mot plastforsøpling.

– Plastforurensning i havet er verdens kanskje raskest voksende miljøproblem. Utfordringen er plast fra land, men hovedsporet må være internasjonalt, sa Helgesen ifølge NTB.

Han utelukket ikke at stortingsmeldingen kan komme til å bli lagt fram tidligere enn anslått, men understreket at enkelttiltak kan komme langt raskere.

– Men det er ikke tjenlig å legge ut enkelttiltak etter enkelttiltak uten å se dem i sammenheng.

  • Blant tiltakene som kan komme før, er innføringen av et EU-direktiv som fastsetter mål om plastreduksjon, ifølge NTB.
  • Vrakpant på kasserte småbåter samt en kommunal ekstraavgift som skal begrense lokal plastforurensning i naturen, er andre mulige tiltak.