NRK Meny
Normal

Bønder fortviler over årlig invasjon: – De spiser like mye gress som 19 kyr

Tusenvis av gjess invaderer Vesterålen hvert år og spiser opp store deler av bøndenes avlinger. Nå ber bøndene om større erstatninger.

Johnny Bakken og Kjell Jensen

Johnny Bakken og Kjell Jensen sier problemet med gjess som spiser opp avlingene, er økende.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Det er ikke bare turister som finner veien veien til naturskjønne omgivelser i Vesterålen.

Hver vår går titusenvis av gjess inn for landing på jorder rundt omkring i regionen, til stor fortvilelse for lokale bønder.

– Vi har tre gåsearter som er på trekk nordover, og to av dem beiter på marken og spiser opp det vi egentlig skal ha til dyrene. Den tredje gåsearten går hele sommeren og beiter, sier melkebonde Eirik Jensen.

Grågåsa kommer tidlig på våren og holder seg i Vesterålen hele sommeren, mens hvitkinngåsa og kortnebbgåsa fortsetter til Svalbard for å hekke.

– De spiser både gresset og rota. Det gjør at vi mister mye avling, hvert eneste år. Jeg har 350 mål mark og gjessene dekker hele marka. De spiser for omtrent 19 kyr, sier bonde Kjell Jensen, som sier problemet er økende.

Hvitkinngås på Vik i Sortland

Hver vår går titusenvis av gjess inn for landing på jorder rundt omkring i regionen, til stor fortvilelse for lokale bønder.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Årlig invasjon

Inntoget av gjess er en årlig tradisjon og vårens gåseinvasjon er allerede godt i gang. I dag var bøndene i møter med Fylkesmannen i Nordland for å finne en løsning, for gårdbrukernes bønn om hjelp fra myndighetene har nærmest også blitt en årlig tradisjon.

Jensen mener svaret er større erstatninger.

– Med løsningene vi har i dag, der vi blir kompensert for en fjerdedel av foret som vi faktisk mister, er vi nødt til å få hjelp fra Fylkesmannen til å få løftet kompensasjonene slik at vi har et levelig grunnlag, sier Jensen.

Ingen planer om å gi mer i erstatning

Hos Fylkesmannen i Nordland er de godt kjent med situasjonen, men de har foreløpig ingen planer om å legge mer penger i potten.

– Dersom vi skal øke satsene, må vi ta midlene fra andre ordninger. Det vil gå utover andre ordninger og andre bønder, sier seksjonsleder John Kosmo.

Kompensasjonene skal erstatte tapt avling, og Kosmo sier de må vurdere hvor mye avling som går tapt og hva kostnaden ved kjøp av fôr er.

Han har stor forståelse for bøndenes frustrasjon og er opptatt av å komme fram til en løsning alle parter er fornøyde med. Men det vil ta tid.

– Satsene for inneværende år er lagt fast. Slik jeg vurderer det per nå, vil en endring eventuelt kunne skje fra neste år.

John Kosmo

Hos Fylkesmannen i Nordland er de godt kjent med situasjonen, men de har foreløpig ingen planer om å legge mer penger i potten, forteller seksjonsleder John Kosmo.

Foto: Ole Marius Rørstad / NRK