NRK Meny
Normal

Bellona mener staten må stille høyere miljøkrav til kystruta

Dagens avtale mellom Hurtigruten og staten inneholder ingen miljøkrav. Fem norske rederier har så langt meldt sin interesse for å drive ruta mellom Bergen og Kirkenes.

Sørgående hurtigrute MS Polarlys med kurs for Sortland, Andøya i bakgrunnen.

Bellona mener at tungolje bør forbys for alle skip langs norskekysten.

Foto: Trond Gansmoe Johnsen

Mot slutten av 2019 går den statlige avtalen mellom Hurtigruten ASA og Samferdselsdepartementet ut på dato. I disse dager utformes det nye anbudet for kystruta av Samferdselsdepartementet.

Miljøstiftelsen Bellona mener det er på tide å stille høyere krav til den statsfinansierte ruta, og ønsker et forbud mot tungolje som drivstoff.

– Hurtigruten er Norges største reklameplakat for reiseliv, norsk natur og norsk skipsfart. Å investere i krav til denne kontrakten vil være vel investerte penger, sier Sigurd Enge fra Bellona.

Lovlig med tungolje

Fagansvarlig for shipping og arktiske spørsmål i Bellona, Sigurd Enge

– Vi mener at miljøutslippene fra all skipsfart langs kysten bør reduseres med 40 prosent, sier leder for maritimt arbeid og shipping i Bellona, Sigurd Enge.

Foto: Knut Erik Solhaug / NRK

– Det er fremdeles lov å bruke tungolje nord for 62. breddegrad i Norge. Det skaper både mer sot, og det blir ordentlig grisete hvis det blir oljesøl, sier Enge.

Hurtigruten er selv med i en kampanje som jobber for å forby tungolje. En rekke utenlandske og norske miljøorganisasjoner har tidligere kjempet for et slikt forbud i de arktiske områdene.

På Svalbard er det forbud mot tungolje de fleste steder, men fortsatt er det fritt fram flere steder langs norskekysten.

– Mindre utslipp

Bellona foreslår også å bygge landstrømanlegg i alle havner langs kystruta, med tilkoblingsplikt for skipene.

– I flere av de 34 anløpshavnene ligger skipene så lenge, at det er formålstjenlig å bruke landstrøm. Da kutter du utslipp direkte, erstatter dieseldrift med norsk ren vannkraft, sier Enge.

Hurtigruten har med støtte fra Nox-fondet klargjort flere av sine skip for landstrøm. MS Spitsbergen er første skip ut, og skal ta i bruk et splitter nytt anlegg bygget av Bergen havn etter sommeren. Også Tromsø havn har iverksatt utbygging av landstrøm.

Enige i kravene

– Vi er enige i at det må stilles krav til miljø i det neste anbudet, og særlig er det viktig å redusere de lokale luftutslippene, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.

Han mener det bør være krav om at alle skip som er en del av avtalen med staten skal være klargjort for landstrøm, og ikke ha tillatelse til å bruke tungolje som drivstoff.

Nye skip

Hurtigruten seiler i mange sårbare områder i Arktis, slik som her i nærheten av Svalbard.

Foto: Hurtigruten

Selv om det koster Hurtigruten flere titalls millioner kroner ekstra i året, bruker ikke selskapet tungolje på sine skip.

– Vi seiler i sårbare områder – fra Antarktis via Amazonas til Nordlandskysten og Svalbard. Det er en kostnad vi tar av hensyn til miljøet, sier Ege.

Hurtigruten bygger for tiden hybridskipene MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen ved Kleven verft på Sunnmøre. De to nyvinningene regnes som verdens mest miljøvennlige cruiseskip, og er som de første store passasjerskipene i verden delvis batteridrevet.

Samferdselsdepartementet har så langt ikke hatt anledning til å kommentere kravene fra Bellona.

Hurtigruten fikk i dag 45 millioner kr i støtte fra Enova for å utvikle sine to første hybridskip.