Hopp til innhold

Bekymret for ulovlig spredning av fiskearter: – Dette er miljøkriminalitet

Spredning av fiskearter i norske vann og vassdrag er et stadig økende problem. Resultatet er betydelig skade på det biologiske mangfoldet, ifølge forsker.

Røssvatnet

I Nordland ble det i fjor oppdaget ørekyt i et vann som drenerer ned til Røssvatnet (bildet). – Det er stor fare for at spredningen vil få betydelige konsekvenser på sikt, sier seniorforsker Trygve Hesthagen.

Foto: (cc) Simo Räsänen / Wikimedia Commons

NINA-forsker Trygve Hesthagen

Rapporten ble gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet. NINA-forsker Trygve Hesthagen liker utviklingen dårlig.

Foto: Morten B. Stensaker

En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at det i fjor ble registrert 25 nye tilfeller av spredning, fordelt på 11 fiskearter.

Ørekyte er dominerende med syv lokaliteter, etterfulgt av karpe og gjedde med tre rapportere spredninger hver. Abbor, suter og sørv er alle registrert med to nye spredninger, samt et tilfelle hver av harr, regnbueaure, gullfisk, karuss og lake, melder Miljødirektoratet.

– Spredning av fiskearter i ferskvann har i senere år vært et økende problem. Resultatet er betydelige skader på det biologiske mangfoldet og de stedegne fiskeartene som lever i de forskjellige vann og vassdrag, sier seniorforsker Trygve Hesthagen i NINA til NRK.

De nye registreringene fordeler seg på 11 fylker, med tre tilfelle hver i Akershus, Oppland, Telemark og Hordaland, to tilfeller i Aust-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms, samt ett tilfelle hver i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

Et bilde av gjedde på 5 kg

Den glupske gjedda (bildet) spiser opp fisken i mange vann og vassdrag.

Foto: Odd Terje Sandlund

Ulovlig

Hesthagen forteller at artene kan deles inn i to grupper:

  • Fremmede arter som er innført til Norge fra andre land. Som regnbueaure, bekkerøye, suter og karpe.
  • I tillegg har man regionalt fremmede arter, som vil si arter som har kommet til Norge gjennom naturlig innvandring, men som så har blitt spredt til andre vassdrag, utenfor de naturlige innvandringsområdene.

Ifølge forskeren er det i de fleste tilfeller aktiv og ulovlig handling fra mennesker som er grunn til spredningen. Hesthagen peker på at en motivasjon kan være å få etablert et attraktivt fiske etter arter som gjedde og suter. Andre fiskearter blir brukt som agn, slik som ørekyt og sørv.

Hesthagen understreker at fiske med levende agn og det å transportere fisk fra et vann til et annet er ulovlig.

– Dette er i høyeste grad miljøkriminalitet. Vi har undersøkt effekten av spredning av gjedde i blant annet Trøndelag, og sett at aurebestanden veldig mange steder nesten har blitt utryddet.

Selv i store vann har vi sett at bestanden av aure og andre arter går sterkt tilbake, og kan bli redusert med 80–90 prosent. Det er alvorlig.

Trygve Hesthagen / NINA

– Videre har vi sett at spredning av ørekyt kan redusere produksjonen av aure med 30–40 prosent i snitt, sier Hesthagen.

Ber publikum om hjelp

Seniorrådgiver Tomas Holmern i Miljødirektoratet forteller at de ser alvorlig på problemstillingen.

Ørekyte.

I Svenningdalsvassdraget ble det satt ut ørekyte på 1970-tallet, kanskje tidligere. Der er det nå ørekyt i syv innsjøer i vassdraget.

Foto: NRK.

– Dette dreier seg om miljøkriminalitet som kan få alvorlige konsekvenser for de stedegne artene i de områdene hvor fisken spres.

Miljødirektoratet jobber for tiden med å lage en egen handlingsplan mot spredning av fiskearter i Norge.

– Dette handler delvis om å få opp kunnskapen hos publikum om hvilke effekter dette kan gi for biologisk mangfold. Vi ser også behov for tiltak i form av økt tilsyn, sier seniorrådgiveren, som oppfordrer publikum til å tipse forvaltninga om man kommer over lokaliteter med fremmed ferskvannsfisk.