NRK Meny
Normal

Forsker: – Dobbelt så mye kvikksølv i miljøet

Ny forskning viser at det kan være over 540.000 tonn mer kvikksølv i naturen enn tidligere antatt. – Dette kan ha betydning for maten vi spiser, mener forsker.

Lauvøy

Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene vi har. Nå frykter forskere at det finnes atskillig større mengder av stoffet i naturen enn hva de tidligere har trodd.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel for både miljøet og menneskers helse, skriver nettstedet Miljostatus.no, hvor Miljødirektoratet er ansvarlig redaktør.

– Kvikksølv er ansvarlig for en rekke neurologiske forstyrrelser. Studier har blant annet vist at kvikksølv inntatt av gravide kvinner, kan medføre at intelligensen hos barnet svekkes, sier Daniel Jacob i til NRK.

Mesteparten av kvikksølvet som mennesker eksponeres for, kommer fra sjømat.

Daniel Jacob / Professor ved Harvard

Han er professor ved Harvard-universitetet i Cambridge, USA hvor han blant annet forsker på kjemi og miljø.

I en ny studie har han, sammen med kolleger fra blant annet forskningslaboratoriet Argonne National Laboratory i Chicago, sett på hvor mye kvikksølv det egentlig befinner seg ute miljøet på et globalt plan.

Aldri tidligere har det blitt gjennomført en slik omfattende studie, forteller forskeren.

– Kvikksølvforurensning er et internasjonalt problem fordi kvikksølv fordamper til atmosfæren, der det transporteres med vindene over hele kloden. Til slutt ender det opp i havet.

– Mesteparten av kvikksølvet som mennesker eksponeres for, kommer derfor fra sjømat. Så vi er bekymret for det kvikksølvet som akkumuleres oppover i matkjeden, og ender opp som mat for mennesker, legger han til.

Forsøkte spore opp hvor kvikksølvet hadde tatt veien

Det har allerede blitt gjennomført en del studier som går på kvikksølvforurensning forårsaket av menneskelig aktivitet, som for eksempel gruvedrift og forbrenning av kull og avfall.

Men det har blitt forsket lite på hvor mye kvikksølv som har havnet i miljøet som følge av kommersielle produkter – som for eksempel batterier, maling og gammeldagse termometre.

– Også dette kvikksølvet vil etter hvert gå inn i miljøet og påvirke mengden vi for eksempel finner i havet, sier Jacob.

For å finne svar på hvor mye dét egentlig dreier seg om, benyttet forskerne data fra flere uavhengige kilder. Her så de på mengden kvikksølv som hadde blitt utvunnet tilbake til det 19. århundre og den industrielle revolusjon. Deretter forsøkte de å spore hvor dette kvikksølvet hadde tatt veien.

– Mens kvikksølv brukt i for eksempel maling ville fordampet og havnet i atmosfæren, ville kvikksølv fra den kjemiske industrien forsvunnet med avløpsvannet - og så videre, forklarer Jacob om metoden som de har brukt.

– Har betydning for helsen

Forskningslaboratoriet Argonne National Laboratory i Chicago har analysert deler av dataene.

David G. Streets

MER ENN DOBBELT SÅ MYE: Forskningsprosjektet viste at det er mer enn dobbelt så mye kvikksølv i miljøet enn tidligere antatt.

Foto: Privat

– Studien viste at det er ganske mye kvikksølv som tidligere ikke har blitt tatt med i kalkulasjonene, sier seniorforsker David G. Streets til NRK, som jobber ved laboratoriet.

Faktisk viste beregningene at den totale mengden kvikksølv er mer enn det dobbelte av det som tidligere har blitt beregnet. Totalt regnet forskerne seg fram til det i dag befinner seg 540.000 tonn mer kvikksølv i miljøet enn det som tidligere beregninger har vist.

3.000 tonn kvikksølv flyter rundt på klodens havoverflater alene, ifølge dette studiet.

– Dette har betydning for helsen vår, fordi kvikksølv tas opp av organismene i havet. Ytterligere forskning kan være med på å forklare trender knyttet til tidligere målinger av kvikksølv i havet, og som det så langt har vært vanskelig å forklare, sier Streets.

Nå håper forskerne at funnene får politiske følger.

– Dette viser at det er mulig å redusere kvikksølvverdiene gjennom politisk handling i mye større grad enn tidligere antatt, fastslår Jacob.

– Nivåene varierer fra art til art

I Norge har det vært gjennomført flere landsomfattende undersøkelser av kvikksølv av mose siden 1985. Tallene for kvikksølv i 2010 er på nivå med eller noe høyere enn i 2000 og 2005, skriver Mljostatus.no.

Forskningssjef hos NIFES

VARIERER: Forskningssjef Amund Måge i NIFES forteller at kvikksølvnivåene varierer fra fiskeart til fiskeart.

Foto: NIFES

Forskningssjef Amund Måge ved Norsk institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES) forteller at nivåene av kvikksølv de har funnet i norske fiskearter varierer fra art til art.

– I Norge har man satt en generell grense på omsetning av fisk på 0,5 milligram per kilo. Torsk, sei, sild og makrell har, etter det vi har målt, fine nivåer på under en tiendedel av grenseverdien.

Mengden kvikksølv vil øke med størrelse og alder på fisken, legger forskningssjefen til. Større rovfisk som gjedde, atlantisk kveite og sverdfisk kan derfor ha noe høyere verdier enn andre fiskearter.

– Det er en viss overvekt av typisk dypvannsfisk når det kommer til høye verdier, men som likevel befinner seg innenfor grenseverdiene.

I Norge har man derfor en generell advarsel for fritidsfiske som går på noen store ferskvannsfisk, fordi de da ofte vil være over grenseverdiene. Kvikksølv er også en av årsakene til at Mattilsynet advarer mot en del fisk og skalldyr i Sørfjorden og Ellingsøyfjorden.

– For sjøfisk ligger det ute et råd nå som går på stor blåkveite, og det er også ute et kostholdsråd på dypvannsfisk i Hardangerfjorden, legger Måge til.

– Interessant

Forskningssjefen mener studien fra USA er interessant, men at det likevel ikke er grunn til å være mer bekymret nå enn tidligere når det kommer til norsk sjømat.

Det er en interessant studie som gir grunnlag for modellering.

Amund Måge / Forskningssjef i NIFES

– Det er en interessant studie som gir grunnlag for modellering. Samtidig har det ingen konsekvens for de målingene som vi har gjort. Det er ingen økning i Norge i marin fisk, av det vi kan lese av fra våre egne tall.

Likevel er det viktig med overvåkning dersom det plutselig skulle bli en økning i noen av de artene som NIFES følger med på, legger han til.

– Hvordan kan man vite at sjømaten er trygg?

– Vi har gjort grundige undersøkelser på de vanligste fiskeartene. Vi har god oversikt, og følger dette opp med jevnlige oppfølgingsundersøkelser. De vanligste artene står det bra til med, samtidig som vi har mindre kunnskap om en del arter som det fiskes og selges lite av.

– Vi er derfor i ferd med å hente inn ny kunnskap, og legger ut alt offentlig, slik at folk kan lese seg opp på dette hvis man ønsker det. Overvåkningen danner også faggrunnlaget for eventuelle nye og reviderte kostadvarsler som Mattilsynet står for, avslutter han.