2000 færre i nord på ett år: – Vi er helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft

I fjor raste den samlede befolkningen i Nord-Norge med 2000 personer. Samtidig er det stadig større etterspørsel etter fagkompetanse.

Westcon Helgeland Nesna

TRENGER FLERE: Hos Westcon Helgeland på Nesna produseres sugeankere til bruk i offshorenæringen. De er prisgitt arbeidsinnvandring fra EØS med det synkende befolkningstallet i nord.

Foto: Frank Nygård / NRK

De fleste arbeidsinnvandrerne som kommer for å jobbe i Nord-Norge, kommer fra EØS-land. Hos Westcon Helgeland på Nesna, sier de at det neppe hadde gått rundt uten avtalen.

– Uten EØS-avtalen hadde det vært vanskelig å drive slik vi gjør her. Det utdannes altfor få fagarbeidere i vår region. Vi er nødt til å støtte oss på det som finnes av utenlandsk arbeidskraft, sier administrerende direktør Arnt Skogsøy.

Fortsatt utgjør polakker den største gruppen arbeidsinnvandrere.

I 2018 ble det bosatt 3600 polske arbeidsinnvandrere i Norge. Deretter kommer litauere, med drøyt 2000 registrerte arbeidsinnvandrere.

Den tredje største gruppen var indere med om lag 800 personer.

Sandep Kumar

Den indiske ingeniøren Sandeep Kumar er bare en av mange utlendinger som nordnorsk næringsliv er avhengige av for å kunne holde hjulene i gang.

Foto: Frank Nygård / NRK

En av dem er ingeniøren Sandeep Komar, som i forrige uke hadde sin første arbeidsdag ved Westcon Helgeland på Nesna.

Tidligere jobbet han for et stort internasjonalt selskap, som hadde et oppdrag på Westcon Helgeland. Oppdraget varte i seks måneder.

På den tiden rakk han å bli godt kjent med arbeidsstokken. Han likte seg så godt at han fikk lyst til å bosette seg i kommunen.

Sammen med kona ser han fram til å bli en del av lokalsamfunnet på Nesna.

– Folk er veldig hyggelige og hjelpsomme. De har hjulpet oss mye, og vi føler oss velkommen.

Fra 1. mai skal bedriften i nordlandskommunen doble arbeidsstokken fra 40 til 80 ansatte. Med økende etterspørsel fra olje-, gass- og skipsnæringen har de et økt behov for arbeidskraft.

Skogsøy ser ikke bort fra at den kan bli flere indere ved Westcon.

– Spesielt når det gjelder ingeniører merkes det at vi må utenfor EØS for å finne ansatte.

Minkende folketall

Westcon Helgeland, Nesna

UTVIDER: Westcon Helgeland skal bygge to nye dokker på verftsområdet. Økt oppdragsmengde gjør at de nå trenger flere ansatte.

Foto: Frank Nygård / NRK

Ferske tall fra SSB viser en samlet, negativ befolkningsvekst i de tre nordligste fylkene. Det er første gang siden 2001.

I Troms og Finnmark sank tallene med henholdsvis 600 og 393 innbyggere. I Nordland har det blitt 912 personer færre i løpet av fjoråret.

På Nesna ønsker de at flere av arbeidsinnvandrerne skal bosette seg i kommunen.

I fjor ble det vedtatt at hjørnesteinsbedriften – den mer enn 100 år gamle lærerutdanningen – skal legges ned.

Ordfører Nesna, Hanne Davidsen (Ap)

Nesna-ordfører Hanne Davidsen (Ap) sier de ønsker både arbeidsinnvandrere og familiene deres velkommen til kommunen. Hun mener det er viktig for å opprettholde innbyggertallet i kommunen.

Foto: Frank Nygård / NRK

– Det vil bidra på alle mulige måter. De har barn i barnehage og skole, og de vil bidra til å opprettholde innbyggertallet. De er veldig gode innbyggere i vår kommune, sier Nesna-ordfører Hanne Davidsen.

Har kjøpt 12 leiligheter

Som inder får Sandeep Kumar bare visum i Norge for ett år av gangen.

Likevel ser han lyst på en framtidig karriere i Norge.

Westcon Helgeland har kjøpt 12 leiligheter og eneboliger i sentrum av Nesna som de leier ut til ansatte. Så langt har ti ansatte etablert seg med familier på Nesna.

Administrasjonssjef Unni Måsøy ved Westcon Helgeland

– Det kommunen trenger er flere arbeidsplasser, slik at partnerne til våre ansatte også får seg jobb i Nesna, sier Unni Måsøy i Westcon.

Foto: Frank Nygård / NRK

– Brakkerigger holder ikke i lengden. Dersom våre ansatte skal trives og ta med seg partner må vi kunne tilby en leilighet. Utfordringen er imidlertid jobb til partner, sier administrasjonssjef Unni Måsøy ved Westcon Helgeland.

– Nordland sårbare

Fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune, Linda Helen Haukland (KrF) innrømmer at Nordland er sårbare.

– Det er en form for sårbarhet at Nordland er så avhengig av arbeidsinnvandring. Men det kan også være en mulighet. Vi ser at store bedrifter satser på å rekruttere familier. Det er bra, sier hun.

fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune, Linda Helen Haukland.

Fylkesråd for plan og næring, Linda Helen Haukland mener vi i større grad må tilrettelegge for bosetting av familiene til arbeidsinnvandrere.

Foto: Frank Nygård / NRK

Samtidig understreker hun at det er bedriftenes ansvar å rekruttere arbeidskraft.

– Vi har stor tillit til at bedriftene klarer å rekruttere nye medarbeidere. Kommunenes oppgave er å sørge for servicetilbud og bolyst, sier hun.

– Må jobbe på flere felt

Ifølge regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO er det ingen enkeltfaktor som gjør at en region blir attraktive for innvandrere.

Det henger sammen med by- og kommuneutvikling, utdanning og kvalifisering – og ikke minst inkludering og integrering.

– Det er mye å hente på integreringsfeltet. Ikke bare overfor arbeidsinnvandrere. Satt litt på spissen er det et paradoks at flyktninger som flykter fra krig i Syria også flykter fra Nord-Norge.

Flere ungdommer må fullføre videregående og velge fagutdanning, slik at Nordland blir mindre avhengig av arbeidsinnvandring.

I tillegg må det satses på byutvikling.

– Folk trenger jobb. Bedrifter trenger folk. Men folk trenger også noe mer. Byer og tettsteder må være attraktive for unge mennesker.

Westcon Helgeland, Nesna

FLERE ORDRER: Westcon Helgeland fabrikkerer skipsmoduler og subseautstyr til olje og gassindustrien og utfører skips- og riggreparasjoner.

Foto: Frank Nygård / NRK