Bedre fangstmetoder kan gi reke-eventyr: – Norge kan tjene milliarder

Reker er en ettertraktet vare. Ikke bare i Norge, men også i utlandet.

I 2017 ble det fisket reker for nærmere 700 millioner kroner. Det er 42 prosent av de samlete inntektene for skalldyr i Norge.

I dag hentes bare en tredjedel av den anbefalte rekemengden opp fra Barentshavet. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), som finansieres av næringa selv, ser derfor et stort verdipotensial.

– Om vi utnyttet potensialet bedre, så ser vi på verdier over halvannen milliard. Altså betydelige beløp, sier fagsjef Rita Naustvik Maråk.

Går glipp av store verdier

Men det er skjær i sjøen.

At det bare hentes vi opp en tredjedel av den anbefalte rekemengden fra havområdet, skyldes utfordringer med bifangst.

Bifangst vil si at yngel av sårbare fiskearter kommer med i trålen. Konsekvensen er at viktige fiskefelt blir stengt.

– På denne måten går vi glipp av store verdier, sier Maråk i FHF.

Strenge regler

En del av utfordringen, er også at reglene for bifangst er svært strenge.

For strenge, ifølge seniorrådgiver Dagfinn Lilleng i Fiskeridirektoratet.

Han forteller at norske myndigheter har prøvd å snakke med Russland om dette, uten å komme fram til enighet, gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.

Dermed kan du ikke ha så veldig stor andel av fiskeyngel i trålen, før du går over de fastsatte grensene. Og felt blir stengt.

– Det blir for strengt i den forstand at det blir vanskelig å utøve fisket. Det er gjort tiltak inn mot Russland for å prøve endre kriteriene for bifangst, uten at det er kommet fram til noen god løsning på det, forteller Lilleng til NRK.

Stort forskningsprosjekt

For å få et rekeeventyr i Barentshavet, jobbes det dermed for fullt med å løse utfordringene med bifangst.

Det er investert rundt 30 millioner kroner i et stort forskningsprosjekt som ser på hva man kan gjøre for å unngå at for mye småfisk blir tatt opp av reketrålerne.

20 av disse kommer fra FHF og Fiskeridirektoratet. Prosjektet ble iverksatt i 2016, og planen til forskerne er klar:

– Det er å optimalisere fisket etter reker, med fokus på det å redusere bifangst, sier Maråk.

Presenterer forskninga

Fra før av har trålene noe som heter Nordmørsrista, som er en oppfinnelse fra 1989.

Risten hjelper med å holde uønsket fangst, altså bifangst, unna trålen (se faktaboks).

En av dem som har vært med på å utvikle denne, er førsteamanuensis Roger B. Larsen ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø.

Han er involvert i forskningsprosjektet, og presenterer status for forskninga ved den store fiskerimessa Nor-Fishing 2018, som starter i Trondheim i dag.

– Vi ser på ulike løsninger med for eksempel kunstig lys, som kan påvirke adferden. Vi bruker ulike maskestørrelser i trålposen, og vi bruker ulike teknikker foran eller bak rista for å fjerne mer av bifangsten.

På høyde med torskefisket?

Norge eksporterte torsk for over ni milliarder kroner.

Maråk i FHF tror at rekefisket faktisk kan nærme seg torskefisket, gitt bedre priser og økte landinger.

– Dersom du regner torskefisket især så kanskje, over tid. Hvis man klarer å optimalisere dette fisket.