Hvordan er egentlig den økonomiske stoda i fylkeskommunene?
Er det virkelig så magert at blodige kutt i fergetilbudet og rasering av studieplasser på videregående er nødvendig?
Nordland er et av flere fylker hvor den øverste politiske ledelsen må tåle mye kjeft hver gang de foreslår å kutte i tilbudet til innbyggerne.
Her forsvarer fylkesrådet, som består av Ap, Sp, SV og KrF, seg med at det er staten som struper fylkene.
Det mener Høyre er bare tull. I flere år har de hevdet at fylkeskommunen vasser i penger, og derfor bør ha råd til å senke fergeprisene og opprettholde skoleklasser.
Nå har krangelen blusset opp igjen.
For to uker siden gikk Arbeiderpartiet ut og lovte å halvere prisene på 120 fergestrekninger dersom de rødgrønne vinner valget.
Regninga på 1,5 milliarder kroner er det staten som skal ta.
Høyres toppkandidat i Nordland, Bård Ludvig Thorheim mente lovnaden luktet valgflesk. Han minnet om at det er Arbeiderpartiet som i stor grad styrer landets fergefylker, og dermed sitter med ansvaret for de høye fergeprisene.
Denne uka toppet det seg på nytt.
TV 2 meldte at Ap-nestleder Bjørnar Skjæran i sitt eget hjemfylke i fjor stemte nei til å sette ned billettprisene på ferger i Nordland.
Ifølge Høyres toppkandidat i Nordland, Bård Ludvig Thorheim har Nordland fylke en kjempesterk økonomi, med store driftsoverskudd over mange år, lav gjeld og mye penger på bok.
Foto: Kai Jæger Kristoffersen / NRK– Han har null troverdighet. Det er klart folk gjennomskuer dette. Han kan faktisk skru ned prisene i dag, men velger å ikke gjøre det, uttalte Høyres stortingskandidat til TV 2.
– Lurer unna penger
Høyre i Nordland mener det er rom for å bruke en milliard kroner mer i året enn det fylkeskommunen i dag bruker til drift.
Beate Bøe Nilsen mener det gjemmes unna penger, som kunne vært brukt til den daglige drifta av fylkeskommunen.
Foto: Høyre– Ved å beregne for høy rente, og sette bufferen i fondene for høyt går fylkeskommunene med store overskudd hvert eneste år. Det selv etter at penger er satt av på fond, sier Beate Bøe Nilsen, som er gruppeleder for Høyre på fylkestinget.
I tillegg gir havbruksfondet store inntekter som burde kommet befolkningen i Nordland til gode, legger hun til.
Helt nøyaktig mener hun at fylkesrådet har lurt unna 677 millioner kroner i denne fireårsperioden. Disse pengene fylkeskommunen kunne vært brukt på å opprettholde skoleplasser billigere fergebilletter og vedlikehold av fylkesveier, mener hun.
– Disse pengene finnes i økonomiplanen. Det har jeg til og med fått kvalitetssikret hos finansdirektøren. I tillegg har Kommunaldepartementet kommet med en oversikt over tallene, sier Nilsen.
– Møter seg selv i døra
Da Beate Bø Nilsen selv fylkesråd for plan og økonomi i Nordland i 2014 var hun imidlertid svært bekymret for fylkesøkonomien.
Fra talerstolen slo hun full alarm om konsekvensene av Høyre-regjeringens nye inntektssystem for fylkeskommunene ville få for Nordland.
Hun sendte selv Her slo hun fast at systemet vil slå svært uheldig ut, og ber regjeringen om å revurdere hele ordningen.
– Over en femårsperiode vil Nordland tape 225 millioner kroner i forhold til dagens inntektssystem, en reduksjon i inntektene på nær 5 prosent fram mot 2019, bemerket hun i brevet.
– Jeg opplever at Høyre i Nordland har meldt seg ut av den økonomiske virkeligheten vi er i, og er mer opptatt av å gjøre seg populær i regjeringskontorene i Oslo, sier Tomas Norvoll.
Foto: ØYSTEIN NYGÅRDFylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i Nordland mener Høyre og Beate Bø Nilsen møter seg selv i døra.
– Det er ganske spesielt å se fra en politiker som tidligere var en av de sterkeste kritikerne av kuttet Nordland fikk, nå er mest opptatt av å forsvare regjeringen.
Norvoll understreker at fylket har orden i økonomien, og penger som settes av til fond skal brukes til investeringer og ikke drift.
Samtidig vedgår han at man kunne brukt mer penger på drift.
– Det kunne vi. Men tar vi fondspenger som skulle gå til ny videregående skole i Mosjøen og bruker dem på billigere fergebilletter, da har man brukt dem.
Beate Bø Nilsen svarer at det blir feil å henge seg opp i ting som skjedde i 2014.
Brevet til kommunalministeren førte til flere møter med Kommunaldepartementet. Her ble hun lyttet til.
– Inntektsnøkkelen har endret seg mange ganger på sju år. Alle ganger har vært til fordel for Nordland. Se heller på dagens situasjon. Fylkeskommunen gikk nettopp ut med en pressemelding hvor de forteller hvor god økonomi de har. Vi mener disse pengene skal komme befolkningen i Nordland til gode.
Hvem har rett?
Det var i 2014 at systemet for hvor mye penger fylkene skal få av staten ble endret.
Inntektene til fylkeskommunen totalt sett har steget i denne perioden, uavhengig av hvordan fordelingen har skjedd.
Foto: Fotograf Johnny SyversenMen det er ikke inntektssystemet i seg selv som fører til mer eller mindre penger til fylkene. Det bestemmer Stortinget hvert år gjennom statsbudsjettet.
Det inntektssystemet gjør er å fordele rammen som Stortinget setter for fylkeskommunene.
Det forteller Helge Eide, som er direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.
Etter omleggingen kom fylker som hadde kollektivtransport i tettbygde områder kom gunstigere ut enn Nordland og andre fylker som driver kollektivtransport i mer grisgrendte strøk.
– Det er et faktum at omleggingen i 2015 ikke slo ut Nordlands fordel. Generelt kan man si at det har blitt strammere for fylkeskommunene de siste årene, sier Eide.
– Lurt å spare i fond
KS-direktøren gir også Nordland fylkeskommune rett i at det er lurt å ha penger på bok.
– Det er grunnleggende fornuftig å ha fond tilgjengelig. Alle fylkeskommuner vil få betydelige investeringer i framtiden, sier Eide.
Som etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene og investeringer til nullutslippsferger.
KS merket seg at både Nordland og andre fylker over tid har vist stor evne til god økonomisk styring.
– Det er Ingen grunn til å heve krisevimpel. Men all grunn til å sette av midler for å møte framtidens utfordringer.
