NRK Meny
Normal

Bataljonen som ikke fikk slåss: – Bygde kanonstøpsler for tyskerne

Våren 1940 skulle Helgelandsbataljonen hindre tyskerne i å rykke frem. Slik ble det ikke, for soldatene fikk aldri forsøkt å beskytte Norge mot fienden.

Helgelandsbataljonen var klar for å tjene fedrelandet

Her er åtte av de åtte hundre soldatene som tjente i Helgelandsbataljonen. Einar Slotterøy er foran, som nummer to fra høyre.

Foto: Privat

Nylig skrev NRK om den misforståtte Helgelandsbataljonen, og deres mistillit til egen bataljonssjef. Da snakket vi med forfatter, Dag Skogheim, som har engasjert seg i arbeidet om å få skrevet ned Bataljonens sanne historie.

Nå har Rudolf Elvebakk fra Hemnesberget fortalt svigerfarens fortelling fra hans kortvarige tjeneste i Helgelandsbataljonen, en historie som bekrefter at bataljonen ønsket å sloss, men aldri mottok noen ordre.


Tjente i bataljonen

Einar Slotterøy i uniform

Einar Slotterøy godtok ikke i bataljonssjefens tyskvennlighet.

Foto: Privat

Einar Slotterøy ble født i Lurøy, hvor han også vokste opp. Den nå avdøde mannen ble plassert på Dragonmoen, noe som skulle vise seg å være uheldig for Helgelendingen som ønsket å tjene fedrelandet.

– De ble utplassert mot fylkesgrensen nord for Trøndelag, og når tyskerne kom skulle de sprenge bruene for å hindre dem i å komme seg videre, men det fikk de ikke lov til, forteller Elvebakk.

Halfdan Sundlo var medlem i Nasjonal Samling

Bataljonssjef, Halfdan Sundlo, var medlem i Nasjonal Samling, et norsk parti ledet av Vidkun Quisling.

Foto: Wikipedia

Elvebakks svigerfar ante etterhvert ugler i mosen, og fikk tidlig mistillit til bataljonssjef Halfdan Sundlo.

– Einar fortalte meg at bataljonen etterhvert forsto at Sundlo la til rette for tyskerne, i stedet for å hindre fienden i å rykke frem, forteller Elvebakk.

Kanonkupp

Før sin død fortalte Slotterøy at bataljonen også ble satt i arbeid med å støpe kanonfester, et arbeid som skulle vise seg å støtte opp om mistilliten til bataljonssjefen.

– Når de hadde støpt ferdig kanonfestene oppe i fjellet, kom tyskerne og satte ned sine egne kanoner, hevder Elvebakk.

Slotterøy og resten av bataljonen ble ifølge Elvebakk svært oppgitt når de så at kanonfestene stemte på en prikk for tyskernes mål.

– Jobben som Helgelandsbataljonen utførte var vel egentlig tilrettelagt for tyskerne av den nazivennlige sjefen, sier Elvebakk.

Nektet å tjene fienden

Når de kom til Drevjamoen hadde flere i bataljonen fått nok. Flere fra ytre Helgeland ble enige om at sjefen var nazist, og sammen bestemte de seg for å dra.

– I følge svigerfar ville de ikke lenger være med på dette, og flere av dem la dermed ut på mars mot Sandnessjøen, forteller Elvebakk.

Soldatene gikk over Tovenfjellet og over til Leirfjord, før de kom seg til Sandnessjøen. Vel fremme fikk de meldt seg til lensmannen, før de ble plassert som vakter rundt om på Alsenøya.