Hopp til innhold

Asylbarn nektes barnehageplass: – De risikerer å få helseproblemer

1000 asylbarn på norske asylmottak har ikke rett til barnehageplass. – Det kan gi barna helseproblemer, sier Barneombudet.

Barneombud Anne Lindboe

Barneombud, Anne Lindboe, har lenge krevd at alle barn på asylmottak får det samme barnehagetilbudet som andre barn.

Foto: Beate Riiser / NRK

Ifølge barnehageloven har kun barn mellom fire og fem år på asylmottak rett til barnehageplass.

For barn under fire år uten rett til barnehageplass har UDI tilbud om barnebaser på asylmottak. Det er opp til hvert enkelt mottak hvordan de vil organisere det.

Frode Ulriksen

Leder ved Nesna asylmottak Frode Ulriksen velger bort barnebase.

Foto: Nesna kommune

En rask telefonrunde til asylmottak i Nord-Norge viser at det er store variasjoner i hvilket tilbud barn uten rett til barnehageplass får. Mens enkelte asylmottak tilbyr barnebaser, velger andre asylmottak å droppe det. Nesna asylmottak er en av dem.

– Vår erfaring er at barnehage tilbudet er kvalitativt bedre enn hva vi klarer å skape på barnebasene på asylmottaket, sier leder Frode Ulriksen ved Nesna asylmottak.

– Barnebasene er et dårligere tilbud

Ulriksen har valgt å ikke ha barnebase på sitt mottak. Han har heller valgt å kjøpe barnehageplass til barna uten rett til barnehage. Dette avhenger av det enkelte asylmottakets økonomi og hvor mange barn som bor der.

– Det er i tillegg et stabilt godt tilbud til familien også, bare det å hente og levere barn i barnehagen er med på integrere familiene i lokalsamfunnet.

Ulriksen utelukker ikke at barnebasene kan utvikles til et godt tilbud, men at det er ressurskrevende.

– Hver gang vi har drevet barnebase har det ikke vært med den kvaliteten vi ønsker, sier mottakslederen.

Han mener barnebasene ikke har det samme pedagogiske tilbudet som i en barnehage.

– Farlig for barn

– Vi er bekymret for at regelverket om barnebasene er mangelfull. I dag er det ingen krav om hvor mange voksne som skal være til stede eller at det er krav om at de som er sammen med barna har politiattest, sier seniorrådgiver i Barneombudet Anders Cameron.

Cameron påpeker at det i verste fall kan være farlig for barn. Og krever strengere regulering av barnebasene.

– Det må stilles krav til lokalene og de som jobber på barnebasene. Det må sørges for at disse barna for et trygt og innholdsrikt tilbud.

– Handler ikke bare om integrering

Barneombud, Anne Lindboe, har lenge krevd at alle barn på asylmottak får det samme barnehagetilbudet som andre barn.

Vi vet at barn som lever i mottak og på vent, er i risikosonen for å få helseproblemer. Barnehage er kanskje det viktigste tiltaket for å gi dem en best mulig hverdag uansett om de skal bli i Norge eller ikke.

Lindboe mener konsekvensene for å holde en sårbar gruppe som asylbarn fra et viktig tilbud kan få alvorlige konsekvenser.

– Dette handler ikke bare om integrering, men om å ta vare på den psykiske helsa til barn i en vanskelig situasjon. Vi må gjøre oppholdet til disse barna så godt som mulig mens de er her, avslutter barneombudet.

UDI: – Vi ønsker endring i loven

Regiondirektør i UDI region Nord, Bjørn Fridfeldt, er enig med Barneombudet og mener tilbudet om barnebaser ikke er ment som en erstatning for barnehageplass.

– Så lenge vi ikke kan tilby alle barna barnehageplass, så mener vi at barnebaser er et godt barnepass alternativ på asylmottakene. Som skal gjennomføres på en forsvarlig måte.

Han mener også at dårlig økonomi hindrer dem å gi et godt tilbud på asylmottakene.

Ifølge Fridfeldt støtter UDI endring i barnehageloven og ønsker at barn på asylmottak får rett til barnehageplass.

– Vi har gitt flere høringsuttalelser om at vi støtter et forslag om å gi barn som bor på asylmottak rett til barnehageplass, sier Fridfeldt.