Hopp til innhold

Barneministeren: – Tallet på barn som tvangsplasseres skal ned

Hver eneste dag opplever fem barn i Norge å bli tvangsplassert av barnevernet. Tallene går ned, men barne- og likestillingsministeren innrømmer at det ikke er godt nok.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H)

Linda Hofstad Helleland sier barnevernet prøver å unngå akuttvedtak når det ikke er absolutt nødvendig.

Foto: Petter Sommer / NRK

NRK fortalte i dag historien om «Marie» (14) og lillebroren, som ble hentet av uniformert politi og barnevernet, mens de satt i klasserommet. De er to av de 1804 barna i Norge som ble akuttplassert av barnevernet i 2017.

NRK har av hensyn til søskenparet valgt å anonymisere dem.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) møtte i dag psykolog og sakkyndig Ragnhild Pettersen til debatt i Dagsnytt 18. Helleland sier barnevernet stadig blir bedre, og at de har fått 1100 flere ansatte. Men hun ser også at de ikke har kommet langt nok.

– Jeg er den første til å innrømme at vi kan gjøre en bedre jobb. Jeg er ikke fornøyd med tallene på akuttvedtak, og de skal ned, sier Helleland til NRK.

Historier som «Marie» sin, gjør inntrykk.

– Men det gjør også inntrykk å høre barn og unge som i dag spør barnevernet hvorfor ingen grep inn, når de visste at foreldrene hadde et rusproblem, eller at de var voldelige.

Hun sier det er krevende og vanskelig for ansatte i barnevernet å ta raske beslutninger i dramatiske situasjoner, og at de prøver å unngå akuttvedtak når det ikke er absolutt nødvendig.

– Ikke barnets beste

Barnevernet i Norge har vært gjenstand for hard kritikk internasjonalt, og norske historier har blitt brukt som skrekkeksempel på hvor lett det er å bli fratatt barna sine.

– Det er viktig at vi i Norge viser at vi har nulltoleranse mot omsorgssvikt. Her er det snakk om barn som blir utsatt for vold og overgrep, og har man grunn til å tro at dette er tilfelle, da er det barnets beste som må ivaretas først, sier Helleland.

Ragnhild Pettersen

Ragnhild Pettersen mener det er for mange barn i dag som ikke får tilstrekkelig hjelp hjemme, men at å flytte barnet kan gjøre saken verre.

Foto: Torstein Davidsen, Romerikes Blad

Psykolog Pettersen mener skaden barna kan bli påført ved et akuttvedtak, kan være mye større enn det man ville skjerme barnet for i utgangspunktet. Terskelen for å ta barnet fra foreldrene er blitt for lav, sier hun.

– Vi berger ikke barn under omsorgssvikt ved å plassere dem feil. Mange akuttvedtak er ikke for barnets beste, og vi ser at barn ofte flyttes fra foreldrene i saker som handler om enkeltepisoder, sier Pettersen.

300 færre akuttvedtak

For at tallene skal ytterligere ned mener Helleland det er viktig at barnevernet varsles så raskt som mulig, slik de kan unngå å flytte barnet.

– På den måten kan barnevernet hjelpe familier med å bli bedre omsorgspersoner, slik at flytting ikke blir et alternativ.

Ministeren sier antall årlige akuttvedtak har gått ned med 300 de siste årene. I dag jobber de med å lære av tidligere saker, og fylkesmennene har møter med rådmenn og ordførere for å sette temaet på dagsorden.

– Systemet kan alltid bli bedre, men vi er på rett vei.

Akuttplasseringer - tall fra fylkesnemndene for barnevern

Antall saker

Antall barn

Antall barn - akuttvedtak godkjent

2011

1558

1971

1878

2012

1669

2213

2098

2013

1724

2243

2127

2014

1632

2104

2039

2015

1325

1803

1757

2016

1398

1868

1810

2017

1409

1852

1804