NRK Meny
Normal

– Fantasien til barn er den verste fienden

900 norske familier skal være med i nytt forskningsprosjekt. Hensikten er å finne ut hvordan barna har det når foreldrene blir syke.

Elisabeth Heldahl og datteren Amalie

I 2010 stod Elisabeth Heldahl og datteren Amalie frem i NRK og fortalte om åpenhet når det kom til morens sykdom.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Flere hundre tusen barn her i landet lever med foreldre som har alvorlig sykdom eller misbruker rusmidler.

Nå skal et nytt forskningsprosjekt finne ut hvordan disse barna har det, og hva slags hjelp de trenger.

I samarbeid med sykehus over hele landet, skal Nordlandssykehuset være med i det omfattende forskningsprosjekt.

– Vi har bare grove anslag over antall barn og unge i Norge som er berørt av alvorlig sykdom eller rusmisbruk hos sine foreldre, sier Bjørg Eva Skogøy fra Nordlandssykehuset.

Idag inviteres det til fagdag i Festsalen Rønvik i Bodø, der målet er å informere om hvorfor dette er et viktig tema.

Omfattende forskningsprosjekt

Elisabeth Heldahl

Elisabeth Heldahl er positiv til forskningsprosjektet.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Prosjektet skal se på hvordan barn og unge som opplever alvorlig sykdom og rusmisbruk hos sine foreldre har det, hva som påvirker deres situasjon, om de blir identifisert og hvorvidt deres behov blir ivaretatt av tjenestene som skal hjelpe dem.

Rundt 900 familier rundt om i Norge vil inngå i studien, derav 180 familier fra Nordlandssykehuset.

Elisabeth Heldahl har selv slitt med psykiske problemer, og er veldig positiv til prosjektet.

– Jeg syns det er kjempespennende og kjempebra. Alle er veldig positive.

Resultatene på dette forskningsprosjektet kommer ifølge prosjektleder for «Barn som pårørende», Torleif Ruud, til å bli klare om noen år.

– Mot slutten av 2014 bør vi kunne begynne å presentere resultater fra denne omfattende undersøkelsen.

For liten kunnskap

Man vet ikke nok om hvordan barn har det, når de blir pårørende til syke foreldre. Det finnes noe kunnskap som forteller at barn av syke foreldre har større risiko for å få problemer selv.

Særlig mange av de største barna tar for mye ansvar på hjemmebane, forteller Torleif Ruud.

– Det kan bli en sånn motsatt situasjon, der barnet må gi omsorg til foreldrene. Dette kan i noen tilfeller gjøre at det går ut over deres egne liv, mens kanskje det offentlige hjelpeapparatet burde trått mer til, sier han.

– Mange foreldre vil skåne barna sine og ikke si så veldig mye, sier Bjørg Eva Skogøy, lokal prosjektleder i «Barn som pårørende».

Åpenhet er viktig

Elisabeth Heldahl har slitt med psykiske problemer, og sier at åpenhet rundt sykdom er viktig.

– Vi kan ikke tro at barna ikke merker det. Men de merker det når vi er syke. Og da er det veldig viktig at ungene ikke går rundt i uvisse og tenker at dette er hysj-hysj og det skal vi ikke si noe om.

– Fantasien til barn er den verste fienden, for det de tror inne i hodet kan være mye verre. At for eksempel foreldrene skal dø, at det er smittsomt, eller at de har gjort noe galt, forteller Heldahl

Lovendring

Ved årsskiftet 2009/10 ble det vedtatt en lovendring som ga barn med syke foreldre nye rettigheter. Helsepersonell ble pliktige til å hjelpe foreldre med å informere barna, og legge til rette for at de skal takle foreldrenes sykdom best mulig.

Over to år etter at hun stod frem med sine problemer, sier Heldahl at lovendringen ikke er helt perfekt.

– Vi er kommet godt på vei, men ikke langt nok. Det er ikke blitt fulgt opp godt nok.