NRK Meny
Normal

Barentshavet blir isfritt raskere enn ventet

Allerede om ti til tjue år kan Barentshavet være isfritt. Det viser en fersk studie.

Isbjørn på sjøis

For isbjørn og andre arktiske arter, som er tilpasset det kalde, isdekte arktiske havmiljøet, kan situasjonen bli kritisk, mener Havforskningsinstituttet.

Foto: Lars Henrik Smedsrud

Havområdet varmes opp mye raskere enn hittil antatt, viser studien fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning, som denne uka ble publisert i Nature Climate Change.

– Hvis utvikllingen fortsetter kan den nordlige delen av Barentshavet være isfritt allerede om ti til tjue år. Dette vil få store ringvirkninger for natur og samfunn, sier havforsker Sigrid Lind ved Havforskningsinstituttet.

Sigrid Lind
Foto: Gunnar Sætra

At Barentshavet er i ferd med å bli isfritt har vært kjent lenge. Men nå viser studiet at det går fortere enn ventet.

I den nordlige delen av Barentshavet møtes kaldt vann fra Polhavet i nord og varmere vann fra Atlanterhavet i sør. Oppvarmingen av Polhavet har gitt mindre sjøis som til nå også har forsynt Barentshavet med ferskere vann. Ifølge forskerne er nå sammensetningen av de varme og kalde vannmassene i ferd med å bryte sammen.

– Redusert tilførsel av sjøis fra Polhavet til det nordlige Barentshavet har ført til ferskvannstap, en svakere lagdeling og mer oppblanding av varmt atlantisk vann fra dypet. Resultatet er at det arktiske vannlaget har blitt dramatisk mye varmere. Dette kan forklare hvorfor det er blitt mindre isdannelse om vinteren, sier Lind.

Dersom utviklinga i dag fortsetter, kommer ikke den nordlige delen av Barentshavet til å bli tilført ferskvann fra nord i 2040, mener forskerne.

Ubalanse i havmassene

Ifølge forskerne er det nordlige Barentshavet kaldt, lagdelt og isdekt. Lagdelinga, med kaldt arktisk vann over varmt atlantisk vann, gjør at sjøis kan dannes og dekke overflata. Blanding mellom vannlagene gjør det arktiske vannet varmere og saltere. Det må tilføres ferskvann for å opprettholde lagdelinga.

– Da forsvinner det arktiske vannlaget, hele vannsøylen blir fylt av atlantisk vann og Barentshavet blir varig isfritt – året rundt. Ingen lagdeling, ingen is, sier Lind.

havforsk

Det nordlige Barentshavet er kaldt, lagdelt og isdekt. Lagdelinga, med kaldt arktisk vann over varmt atlantisk vann, gjør at sjøis kan dannes og dekke overflata. Blanding mellom vannlagene gjør det arktiske vannet varmere og saltere. Det må tilføres ferskvann for å opprettholde lagdelinga. (Figur: Ola Reibo / Sigrid Lind)

Foto: Havforskningsinstituttet

Et raskere klimaskifte har ikke verden sett maken til siden forrige istid.

Ukjente konsekvenser

Uten is vil det det nordlige Barentshavet være mer tilgjengelig året rundt. Forskerne mener klimaskiftet vil påvirke fiskeri, forvaltning, petroleum, turisme og forskning.

Kommersielle fiskebestander kan få større utbredelse og havforskere vet at sørlige fiskearter som torsk allerede inntar det nordlige Barentshavet.

Men – et helt isfritt Barentshav, uten arktisk vann, kan også få uheldige konsekvenser. Når de sørlige fiskeartene kommer lenger nord fører dette til økt konkurranse for de arktiske artene.
– De totale konsekvensene av et helt isfritt Barentshav uten arktisk vann – og uten et arktisk økosystem i nord – er likevel uvisst. Viktige kommersielle fiskearter spiser lodde, som igjen beiter på arter knyttet til iskanten. For isbjørn og andre arktiske arter, som er tilpasset det kalde, isdekte arktiske havmiljøet, kan situasjonen bli kritisk, sier Lind.

ArcticwarminghotspotKart1a

Det varme atlantiske vannet som strømmer nordover langs Norskekysten, fortsetter ferden mot Arktis i to hovedgrener – gjennom Barentshavet og gjennom Framstredet vest for Svalbard. I det nordlige Barentshavet og området nord for Svalbard, møter det varme vannet kaldt arktisk vann. Siden det atlantiske vannet er salt og tungt, fortsetter det som en dyp havstrøm under ferskere, lettere arktisk vann videre innover i Polhavet. Det er et skarpt skille mellom de to klimasonene som kalles Polarfronten. Kilde: Havforskningsinstituttet

Foto: Ola Reibo / Sigrid Lind