Avinor ber staten dekke milliardtap – uten å øke avgiftene for passasjerene

2020 har vært et kriseår for mange næringer.

Til tross for at enkelte nå satser friskt med nye innenriksruter og nytt flyselskap, er ikke luftfarten noe unntak fra krisen.

I mars kom krisepakken til flyselskapene, og i mai la regjeringen 5 milliarder kroner ekstra i potten til Avinor gjennom revidert nasjonalbudsjett.

Nå har Avinor regnet på hva de kan forvente av inntekter i 2021 – og hva de forventer av inntektstap som følge av koronapandemien og virkningen av den.

– Vi forventer mindre reising også neste år. Det ligger i strøket 25 til 30 millioner passasjerer for alle de 44 lufthavnene i Avinor. Det er på nivå med tidlig 2000-tallet, da vi nettopp hadde tatt i bruk Gardermoen.

Det sier konserndirektør for drift og infrastruktur i Avinor, Øyvind Hasaas.

Han understreker at det er stor usikkerhet knyttet til tallene.

– Mye er avhengig av råd fra Helsedirektoratet, når en vaksine kan være klar og hvor effektiv den kan være, sier han.

• Les også: Avinor tror de vil miste inntekter på 8 milliarder – håper på krisepakke

Forventer store inntektstap

Mens innenlands flytrafikk har holdt seg på et relativt høyt nivå gjennom 2020, har utenlandstrafikken nærmest kollapset.

Om situasjonen ikke bedrer seg, vil Avinor også neste år gå glipp av store kommersielle inntekter fra blant annet taxfree-salg, som samlet utgjør om lag 60 prosent av Avinors inntekter gjennom året.

– Det betyr at inntektene er betydelig redusert. Det er de kommersielle inntektene som gjør at vi i Avinor klarer å holde alle lufthavnene i gang, og subsidiere de ikke lønnsomme med de lønnsomme. Men nå kommer vi i en situasjon hvor vi ikke klarer det, sier Hasaas.

I Avinors forslag til rammevedtak for lufthavnutgifter i 2021, som er levert til Samferdselsdepartementet, anslår selskapet en reduksjon i kommersielle inntekter på om lag 69 prosent sammenlignet med 2019.

• Les også: Et fungerende flynettverk er ingen selvfølge

– Avgjørende

Arbeiderpartiets Bjørnar Skjæran mener det er nødvendig å vurdere behovet for ny krisepakke til Avinor. Han forventer at regjeringen ikke møter utfordringene med å sette opp prisen.

– Det er avgjørende for folk og næringsliv at vi har et godt flytilbud i hele landet. Jeg forventer at regjeringen følger situasjonen nøye, og gjør det som er nødvendig for å sikre dette. I dette ligger selvsagt at de fortløpende vurderer behovet for en ny krisepakke for å sikre Avinor gjennom krisen, sier Ap-nestlederen til NRK.

Vil ikke øke avgiftene

40 prosent av inntektene til Avinor er rene avgifter, som startavgift, passasjeravgift og securityavgift. I forslaget fra Avinor har de regnet ut at avgiftene må dobles neste år, dersom de skal kompensere for tapte kommersielle inntekter.

Det vil i så fall innebære at startavgiften økes fra 68 kroner til 246 kroner. Passasjeravgiften vil ut ifra regnestykket måtte økes fra 49 kroner til 188 kroner, mens transferavgiften går opp fra 34 kroner til 100 kroner.

For den enkelte passasjer vil det kunne medføre en prisøkning på flere hundre kroner per billett. Det ønsker Avinor å unngå.

– Det ser vi ikke på som formålstjenlig. Vi foreslår at vi opprettholder avgiftene på samme nivå, for å ikke belaste næringen ytterligere.

– Kan det bli en mindre økning i avgiftene?

– Det er ikke noe å spekulere i, vi får se hvordan departementet vurderer dette, sier Hasaas.

• Les også: Flybransje hardt ut mot avgiftsøkning midt under pandemien: – For å si det mildt, vi er lamslåtte

I stedet ber Avinor Samferdselsdepartementet som eier om mer penger, tilsvarende det beløpet staten gikk inn med i mai.

– Vi må se hvordan prognosene ser ut, men vi forventer at situasjonen for 2021 blir ganske lik situasjonen i år, og at vi må ha tilført penger fra eier på samme nivå som i år.

Innsparinger kan ramme prosjekter

Avinor ser seg likevel nødt til å jobbe videre med innsparinger internt. Målet er å redusere kostnadene med én milliard kroner fram mot 2022.

– Fra et kostnadsnivå på 7 milliarder for noen år siden er vi nå nede på 6 milliarder, og vi skal komme ned på 5 milliarder for å drive alle lufthavnene våre.

Mer effektiv brøyting, selvkjørende biler og fjernstyrte flytårn er blant prosjektene Avinor har satt i gang.

I april varslet Avinor at de reduserer investeringer med over én milliard kroner bare i år. Husaas kan ikke utelukke at planlagte investeringer fremover kan bli utsatt eller skrinlagt.

– Men vi har ikke noen liste over hvilke prosjekter som er under vurdering. Vi ser på hele porteføljen vår.

I forslaget til rammevedtak neste år skriver Avinor at det ikke vil være aktuelt å stoppe igangsatte prosjekter, som en ny passasjerterminal i Tromsø, utvidelse av Non-Schengen terminal på Oslo lufthavn og Park-Inn Oslo lufthavn.

Derimot vil det være nødvendig å kutte utgifter til blant annet reasfaltering, bygg og anlegg, teknisk infrastruktur og IT, skriver Avinor.

For planlagte nye lufthavner i Mo i Rana og Bodø er staten oppdragsgiver, og disse ligger derfor utenfor Avinors egenfinansiering.

– Det er riktignok en egenandel for Avinor på Bodø lufthavn, men det er for tidlig å si hvilke prosjekter som eventuelt blir berørt av dette, så jeg vil ikke spekulere i dette.

Hvilket avgiftsnivå staten skal legge seg på for 2021, vil vi allerede kunne få svar på når regjeringen legger fram forslaget til statsbudsjett i morgen.