Astronauter fra hele verden øver på månelanding i Lofoten

Nusfjord i Lofoten er kanskje best kjent som et av Norges eldste og best bevarte fiskevær.

Men det er ikke skvulpende hav, fisk og rorbuer som trekker astronauter til fjorden.

Fjellene i Nusfjord inneholder store menger anortositt – en bergart av krystallisert magma.

Denne bergarten finnes også på månen.

Kurset PANGAEA hadde oppstart i 2019, men ble satt på vent under pandemien.

Men både i fjor og i år har astronauter fra NASA og ESA fått øvd seg i Lofoten.

– Målet er at de skal være i stand til å velge riktig når de skal samle inn stein på månen, sier geologi- og lokalekspert Kåre Kullerud.

Månens høyland i Nusfjord

Hvis du kikker opp på månen på en mørk nattehimmel kan du se noen mørke partier, og noen lyse.

De lyse delene av månen kalles for månens høyland. Høylandet består av store deler anortositt, en bergart med mye plagioklas.

Det er denne bergarten astronautene skal lære seg å kjenne igjen i felt.

– Antakeligvis er det astronautene finner her i Nusfjord, mye av det de også kan finne i de lyse områdene på månen, sier Kullerud.

Astronautene tilbrakte en drøy uke i Lofoten for å lære om bergarter og mineraler. Først i et klasserom, så i felten.

– De går rundt og forteller oss over radio hva de ser. De avgjør om de skal ta bilder, prøver eller gjøre undersøkelser.

– Vi sender dem ut der vi vet at det er veksling i bergarter, så hvis vi vet at det er noe de ikke har sett må vi be dem gå tilbake og lete igjen.

Første mennesket på månen siden 1972

I 2017 startet NASA Artemis-programmet. Målet er å sende mennesker tilbake til månen.

Men før mennesket kan sette fot på månens overflate, må det testes.

Artemis 1: Ble skutt opp i 2022. Dette var en test av raketten og romskipet uten mennesker.

Artemis 2: Skal skytes opp i løpet av 2024. Fire mennesker skal være om bord, men raketten skal aldri lande på månen.

Hvis alt går som planlagt skal Artemis 3 lande på månen i sent i 2025, men det blir trolig ikke før året etter. Det blir den første bemannede månelandingen siden 1972.

Men hvem som skal være om bord har ikke blitt bestemt ennå.

– I fjor hadde vi en NASA-astronaut med på kurset, så det er jo en viss sannsynlighet for at kanskje hun blir den første kvinnen på månen, sier Kullerud.

NASA-astronauten Kullerud snakker om, er amerikanske Kathleen «Kate» Rubins.

Rubins er én av 18 astronauter i Artemis-teamet til NASA. Fire av disse skal være med på månelandingen med Artemis 3.

Dersom hun får være med, skal hun og de tre andre astronautene tilbringe omtrent én uke må månen for å drive med forskning.

Da kommer PANGAEA-kurset godt med.

– Det er jo ikke så mye annet enn stein å se på, sier Kullerud.

– Menneskeheten drives fremover av nysgjerrighet. Når man først har tatt astronautene til månen må kan man jo like greit prøve å finne ut hva den består av.