Av 34 innkomne høringsuttalelser er det bare Fiskeridirektoratet og en sjarkfisker som utvetydig støtter innføringen av såkalte strukturkvoter for fartøy under 11 meter.
28 av høringsinstansene går mot, mens fire høringsinstanser ikke gir en klar anbefaling.
Sentrale aktører som Norges Fiskarlag og interesseorganisasjonen for fiskeindustrien FHL gir ingen klar støtte til forslaget. De uttaler seg begge prinsipielt for strukturering i sjarkflåten, men mener forslaget er for dårlig utredet.
Les også:
– Overveldende motstand
Saken har splittet Norges Fiskarlag som har et landstyrevedtak fra 2010 der organisasjonen ønsker sammenslåing av kvoter også for de minste fartøyene. Men i høringsuttalelsen ber fiskerlaget regjeringen om å utsette.
– Vi har mottatt tilbakemeldinger fra medlemslagene som bekrefter en overveldende motstand i medlemsmassen mot å innføre en strukturkvoteordning for fartøygruppen under 11 meter på det nåværende tidspunkt, skriver Norges Fiskarlag i sin høringsuttalelse.
Statsminister Erna Solberg (H) argumenterte overfor NTB for bedre lønnsomhet og å gi ungdommen muligheter i fiskerinæringa da hun sammen med fiskeriministeren lanserte forslaget under et besøk i Svolvær 29. april i år.
– Unødvendig grep
Hun ble umiddelbart imøtegått av lederen i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen, som viste til at inngangsbilletten til fiskeryrket blir dyrere med kjøp og salg av kvoter.
– Dette er et grep for å gjøre denne gruppen ulønnsom. Det er et unødvendig grep fordi det ikke er overkapasitet i denne gruppen. Den økonomiske motivasjonen i dette forslaget blir å kjøpe og selge kvoter og på den måten få fortjeneste til rederne, sa Pedersen.
Færre båter
Sjarker i Svolvær
Foto: Atle Markeng / NRKI høringsrunden er det også mange av de 28 motstanderne som argumenterer mot regjeringens økonomiske argumenter. De ser heller ikke at omsetning av kvoter skal bedre økonomien for fiskerne.
Mange frykter konsekvensene for bosetting og fiskeavhengige lokalsamfunn når det blir færre båter. I flere av høringsuttalelsene er det også krav om at regjeringen må la saken behandles i Stortinget.
Eneste med vekst
Det er 4.850 registrerte fiskefartøy under 11 meter. De aller fleste har ikke kvoterettigheter, men opp mot 1.400 fartøy i såkalt lukket gruppe kan bli berørt av forslaget.
Fagforbundet peker på at fartøy mellom 10 og 11 meter er den eneste fartøygruppen som har økt de siste 10 årene. Økningen er på 12 prosent, og har kommet i Nord-Norge.
– Mange steder er økningen knyttet til at ungdommer har etablert seg som fiskere - fordi de i denne flåtegruppen har anledning til å komme seg inn i fisket uten å kjøpe kvoter. Dette har ført til en fornying av fiskerimiljøene i mange nordnorske kystsamfunn, skriver forbundet.
Krever konsultasjon
Sametinget føyer seg inn i rekken av kommuner, fylkeskommuner, fiskeriorganisasjoner, miljøbevegelse og fagforeninger som ikke ønsker strukturering i sjarkflåten.
– Sametinget forholder seg til Stortingets vedtak om at folket eier fisken i fellesskap, og støtter ikke prinsippet om kjøp og salg av kvoter. Fellesskapets mål er fortsatt bosetting og aktivitet i kyst- og fjordområdene, skriver Sametinget som krever konsultasjon med regjeringen om denne saken.
