Hopp til innhold

Disse artene finnes bare i Norge – og kan alle dø ut

90 arter står på rødlisten for arter som er utrydningstruet i Norge. Som Nordlandsasalen, er flere av dem ikke å finne noe annet sted i verden.

Nordlandsasal

FINNES BARE 100 I VERDEN: Det ser kanskje ikke så oppsiktsvekkende ut, men dette treet er altså ganske så sjeldent.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

NRK skrev nylig om Nordlandsasalen, en tresort som det bare finnes 100 igjen av i hele verden.

Tresorten er å finne på Norges rødliste over truede arter. Rødlista er en oversikt over arter som er vurdert til å ha en risiko for å dø ut i Norge.

Artene på listen varierer fra pattedyr som hval og jerv til sopp og mose. Mange av dem er unike for Norge i Europa, men finnes også på steder som Nord-Amerika og Sibir i Russland.

Men selv om Nordlandsasalen er unik, er den ikke unik i å være unik for Norge. Det finnes noen få arter til i samme, men tragiske kategori.

NRK har gått gjennom listen og funnet frem 16 arter som er såkalt endemiske for Norge, som vil si at artene bare finnes i Norge.

De er altså alle truet av utrydding.

1. Nordlandsasal

Nordlandsasal

Nordlandsasal (Sorbus neglecta) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Foto: Ole-Christian Olsen

Nordlandsasal (Sorbus neglecta) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien. Treet kan bli 4-6 meter høyt og vokser bare i et lite område i Bindal kommune i Nordland. Gjengroing truer tresorten. Dette sørger nemlig for at Nordlandsasalen ikke får nok lys.

2. Smalasal

Smalasal (Sorbus lancifolia)

Smalasal vurderes som sterkt truet, og finnes kun i nordlandskommunen Nesna.

Foto: Svein T. Båtvik

Smalasal (Sorbus lancifolia) er et også et lite tre i asal-slekta i rosefamilien. Treet blir mellom 2-5 meter høyt og har lange, smale blad som er fliket halvveis inn mot midtnerven. Treet er truet fordi det vokser andre tresorter som tar næringsgrunnlaget fra asal-treet. Smalasal finnes også bare i Nordland, i Nesna kommune.

3. Læstadiusvalmue

Læstadiusvalmue

Læstadiusvalmue finnes kun på seks–sju lokaliteter i Nord-Norge og to i Nord-Sverige.

Foto: C T Johansson, Wikipedia

Ok, denne er ikke 100 prosent endemisk for Norge. Av 13 forekomster er to av dem fra Sverige. Læstadiusvalmue (papaver radicatum laestadianum) kan bli 10–15 cm høy, har gule blomster og myklodne flikete blad i rosett. Den er avbildet i kommunevåpenet til Storfjord kommune i Troms. Valmuen er truet fordi det rett og slett finnes så lite av den.

4. Knutshørapp

Fjellplanten Knutshørapp Poa lindebergii

Fjellplanten knutshørapp fotografert i Brattfonnhøa i Oppdal.

Foto: Rolv Hjelmstad

Knutshørapp (Poa lindebergii) er en plante i gressfamilien. Planten kan bli 10–30 cm høy og vokser i små tuer. Toppen er mørkfiolett og sammenknepen. Knutshørapp finnes bare på våte, kalkrike snøleier i området Dovre–Trollheimen.

5. Oppdalssildre

Oppdalssildre fotografert på Dovrefjell

Oppdalssildre er oppført som sterkt truet på den norske rødlista.

Foto: Olav Dahle Svanholm

Oppdalssildre (Saxifraga x opdalensis) er en urt i sildrefamilien som skal ha blitt oppdaget av tryslingen Olinus Nyhuus i 1888 i Oppdal i Sør-Trøndelag. I 1892 ble den beskrevet som en krysning mellom knoppsildre (Saxifraga cernua) og bekkesildre (Saxifraga rivularis). Så gikk planten i glemmeboka inntil den ble gjenfunnet i 1957. Oppdalssildre har en liten utbredelse rundt Oppdal. Den er truet, trolig på grunn av klimaendringer.

6. Finnmarksløvetann (litt i Russland og Finland)

Finnmarksløvetann (taraxacum norvegicum) er en urt i kurvplantefamilien. Den blir 20–30 centimeter høy, har lysegrønne blad, rød stilk og mørkegrønne kurvdekkblad med horn i toppen. Den er endemisk for Finnmark, nordlige Finland og Kolahalvøya i Russland.

7. Polarnyresoleie

Polarnyresoleie Ranunculus wilanderi

Polarnyresoleie (Ranunculus wilanderi) er av de sjeldneste blomstene i norsk natur. Den vokser kun på en lokalitet på Svalbard og finnes bare i 50 eksemplarer.

Foto: Reidar Elven

Polarnyresoleie (ranunculus wilanderi) er en karplante som bare er å finne på Svalbard. Planten er meget følsom for endringer i nedbør og temperatur, og er slik truet av klimaendringer.

8. Chlorostroma vestlandicum

Den nyoppdagede sopparten Chlorostroma vestlandicum

En flunkende ny soppart er oppdaget i almeskogen på Vestlandet for noen år tilbake. Foreløpig har nykomlingen kun fått et latinsk navn – Chlorostroma vestlandicum.

Foto: John Bjarne Jordal / NINA

Denne soppen har kun et latinsk navn. Den er en flunkende ny soppart, som ble oppdaget i 2010 i almeskogen på Vestlandet. Kjernesopp-arten kjennetegnes ved å være appelsingul inni, det er spesielt for denne typen sopp. Den er blant annet truet som følge av barkebeiting av hjort da soppen hovedsakelig liker seg på alm.