Rektor skeptisk til gratis skolelunsj til elevene

Mens Arbeiderpartiet vil bruke millioner på skolematordning, mener Høyre matpakka må lages hjemme. Penger til undervisning er viktigst, svarer rektor.

Ida Pinnerød på Saltvern skole

Ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, besøker Saltvern skole i Bodø. Dette er kun en av skolene som hun ønsker skal få lunsj hver eneste dag.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Arbeiderpartiet vil gjøre offentlig betalt skolemat til en hovedsatsing i valgkampen i Bodø.

Ordfører Ida Pinnerød vil bruke 20 millioner kroner i året på at 1–10. klasse skal få gratis lunsj på skolen.

Også nasjonalt har Arbeiderpartiet varslet et ønske om å bruke 1,7 milliarder kroner på å innføre skolemat til alle grunnskoler i Norge.

På Hunstad ungdomsskole er rektor Kurt Danielsen generelt positiv til tiltak som skolemat, men ikke på bekostning av penger til opplæring.

– Hvis jeg må velge, velger jeg heller penger til skolen, slik at vi kan drive skolen på en forsvarlig måte, sier Danielsen som er rektor på en skole som i fjor gikk med underskudd.

Unikt tilbud i Nordland

Folkehelseinstituttets (FHI) rapport «Helsetilstanden i Norge 2018» slår fast at helseforskjellene i Norge øker.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg brukte gratis skolemat som eksempel på tiltak som vil kunne snu utviklingen.

To elever og rektor

Elevene Andrea Ibsen (15) og Mathea Bratli (14) sammen med rektor på Hunstad skole, Kurt Danielsen.

Foto: Martin Steinholt / NRK

I fjor skrev NRK om Vega kommune i Nordland som er eneste kommune som serverer varm mat til sine grunnskoleelever, hver dag.

Daglig leder i Skolematens Venner, Unn Karin Olsen, sier at tilfellet i Vega fremdeles er unikt.

– Vi ser at stadig flere kommuner har lignende tilbud, men det er mot foreldrebetaling. Vega er fremdeles det eneste tilfellet hvor vi vet at elevene får varm mat hver dag, gratis.

Likevel sier hun at hun ser en tendens hvor flere kommuner prioriterer folkehelse.

– Ringsaker kommune i Hedmark har vedtatt at de skal ha gratis skolemat til alle sine grunnskoleelever, sier hun.

Har nok penger – likevel skeptisk

Rektor Danielsen leder en skole med 380 elever, og som ifølge rektoren gikk med mellom 1,5 og 2 millioner kroner i underskudd i fjor.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at skolen ikke oppfyller normen om maks 21 elever per lærer i ungdomsskolen.

– Hvis vi må skjære ned på det som det ser ut som, får ikke jeg gitt alle elevene det tilbudet de har krav på, sier Danielsen, som synes det er utfordrende å gi alle barna det skoletilbudet de skal ha.

– Økonomene sier at jeg har nok og at jeg bare kan organisere meg bort fra det. Men det er ikke så enkelt når vi er så mange klasser og skal ha tilgang til både gymsal, kjemisal og mat og helse og kunst og håndverk, sier Danielsen.

– Det låser timeplanen og utnytter kapasiteten til alle lærere, sier han.

Ap: – Rom for begge deler

Pinnerød og Bodø Arbeiderparti mener gratis skolemat ikke vil hindre en satsing på lærerdekning.

Ap-ordføreren påpeker at partiet har gjort et løft for å få flere lærere i skolen.

– Vi vet også at veldig mange lærere er opptatt av at ungene får i seg nok og ordentlig mat i løpet av dagen, sier Pinnerød.

– Hvor stort er problemet med sultne barn på skolen?

– Det er et økende problem. Forskning viser også at det er økende utover i alder, sier hun.

– Når jeg snakker med elever i ungdomsskolen, gir de tilbakemelding om at det er mange som ikke spiser i løpet av dagen. Det tar vi på alvor og ønsker å legge til rette for et skikkelig måltid, sier Pinnerød.

Høyre stemte ned skolemat

I helgen ble et forslag om skolemat stemt ned på Høyres landsmøte.

Lederen i Bodø Høyre, Joakim Sennesvik, sier ordningen vil ta et for stort jafs av budsjettet og foretrekker den gode gamle matpakken.

Sennesvik sier hans parti heller vil prioritere etterutdanning av lærere.

– Det er en dyr ordning. Frukt og brødskive kan du kjøpe på butikken, men gode lærere kan du ikke kjøpe der, sier han.

– Men en mett og god elev er vel også viktig?

– Det er viktig, og vi mener det er en godt ting å videreføre at man har med seg mat hjemmefra, sier han.