Tirsdag var det kjøpefest i den norske laksenæringa.
Da kjøpte de laksekonsesjoner på statens auksjon for rekordstore 6 milliarder kroner.
Bare i Nordland ble det kjøpt nye laksekonsesjoner for rundt 2 milliarder – altså en tredjedel av hele den norske potten.
Men til tross for kjøpefest skåles det ikke i kystkommunene, som ser lite av milliardene i år. Kakestykket blir ikke så stort som de skulle ønske, og med ny ordning taper de nemlig penger, hevder flere.
Kommunene får penger for oppdrett
Siden 2016 har kommunene fått 80 prosent av det oppdrettsselskapene betaler på auksjon for å drive fiskeoppdrett.
Stabilitet, stabilitet, stabilitet
Mer stabilt, er argumentet fra fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H). Rundt regna blir dette en bedre ordning, kommunene får like mye og kanskje mer enn før, mener han.
En av dem er ordfører Håkon Lund (H) i Lurøy kommune på Helgelandskysten.
I hans kommune ble det alene handlet laksekonsesjoner for over 350 millioner i går.
– Tidligere fikk vi 80 prosent av det som kom inn, så ble det et kompromiss som nå gir kommunene 40 prosent og staten 60 prosent. Vi kommer dårligere ut med den nye ordninga enn med den forrige, sier Lund til NRK.
Lurøy-ordfører Håkon Lund (H) skulle heller ønske at den gamle ordninga hadde blitt opprettholdt.
I 2018 fikk Lurøy nesten 25 millioner kroner fra Havbruksfondet. Men hvordan det blir i år, vet han ikke. Det er hans egne partifeller i hans egen regjering som har gjort om på det.
– Jeg synes det er synd at det er slik. Det er jo kommunene som legger til rette for næringa, så jeg synes vi burde få en større andel.
- Les også:
- Les også:
Lakseoppdrettere langs hele kysten kjøpte i går oppdrettskonsesjoner på statens auksjon for 6 milliarder.
GRAFIKK: EGIL URSIN / NRK– Får ikke være med
I Steigen nord i Nordland handlet oppdretteren Cermaq konsesjoner for en halv milliard.
– Det er en gledens dag for Cermaq, som også kunne vært en gledens dag for Steigen. Dessverre har det liten innvirkning, siden regjeringen har sikret at vi rett og slett ikke får ta en del av denne store potten, sier ordfører Aase Refsnes (SV).
Hun mener dette fører til at kommunen nå får mindre penger til velferdstjenester til innbyggerne.
– Dette vil kunne bety en titalls millioner mindre for Steigen og andre kystkommuner som har tilrettelagt for havbruksnæringen de siste årene, det er helt klart.
- Les også:
- Les også:
– Raner de minste kommunene
Arbeiderpartiet mener kommunene burde sitte igjen med en mye større del av kaka. Ap-nestleder Bjørnar Skjæran er ikke nådig i kritikken av den nye modellen. Han har selv tidligere har sittet på andre siden av bordet som kystordfører.
– Her raner man de minste kommunene når de står midt oppe i sin største utfordring på mange år, ei befolkningsutvikling som er alarmerende. Det kan ikke vi være med på, sier Skjæran.
Bjørnar Skjæran, nestleder i Arbeiderpartiet og tidligere ordfører i Lurøy.
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRKFiskeriministeren mente tidligere i år at kystordførerne sutret over den nye ordninga.
Senterpartiets Geir Pollestad gikk tidligere i år ut og fyrte løs. Også han kalte det hele .
Lakseskatt skal gi stabilitet
Rundt regna blir dette en bedre ordning for kommunene, mener fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).
En ny produksjonsavgift på 40 øre per kilo, lakseskatten på folkemunne, skal være en ny stabil og forutsigbar inntekt for havbrukskommunene, mener fiskeriministeren.
Kommunene vil få like mye – og kanskje mer – enn før, mener fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK– De fleste vil komme ut som før, noen får litt mer og noen får litt mindre, sier han til NRK.
At kommunene får mindre enn før, er Ingebrigtsen uenig i. Han peker mot den nye avgiften, som må med i regnestykket.
– Hvis man legger på den nye produksjonsavgiften så vil dette være en stabil inntekt til kommunene som har lagt til rette for havbruk. Det tror vi er veldig viktig.
