Norge skal fiske verdens mest verdifulle tunfisk for første gang på 30 år

Norske forskere sier den utrydningstruete arten er på vei opp igjen.

For første gang på 30 år skal norske fiskere få ta del i fisket makrellstørje eller «Atlantic bluefin tuna» som den heter på engelsk, skriver Havforskningsinstituttet. Dette er verdens største og mest verdifulle tunfisk.

– Dette har vært en truet art i mange år, og Norge gikk tidlig inn for fredning. Nå er arten på vei opp igjen, og det har i de senere årene blitt meldt om flere velvoksne makrellstørjer i norsk farvann, sier havforsker Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet til NRK.

Gammel stormakt

Leif Nøttestad, Makrellansvarlig ved Havforskningsinstituttet

Leif Nøttestad har ansvar for makrellstørje på Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet

Selv om norske fiskere ikke har fått fiske etter den verdifulle fisken på flere tiår har norske fiskere tidligere fisket svært mye makrellstørje.

– Norge hadde Europas største fiskeri på makrellstørje på 1950- og 1960-tallet. Det ble fisket langs hele kysten, fra svenskegrensa i Østfold til russergrensa i Finnmark, sier Nøttestad.

Selv om man fisket makrellstørje langs hele kysten var det særlig på Sørvestlandet fisket var viktig.

– De viktigste fylkene var Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane når det gjaldt dette fisket, men på 40- og 50-tallet var det også tatt en god del av det i Nordland, sier forskeren.

Begynner forsiktig

Havforskningsinstituttet skriver at bestanden fortsatt bare er på 30 prosent av den historiske mengden, men at mye tyder på at bestanden er på vei opp igjen. Den totale kvoten for landene som fisker i Nord-Atlanteren er 13.400 tonn. Til sammenligning fisket Norge på det alene 15.000 tonn da vi makrellstørje fisket var på topp her til lands.

– Av den totale kvoten har Norge bare 30 tonn, så det er en veldig forsiktig start. Dette er et forsøksfiske, sier Nøttestad.

– Hvorfor har Norge en så liten del av den totale kvoten? Blir vi straffet for å ha kuttet ut dette fisket før de andre?

– Nei, det handler ikke om det. Det norske makrellstørjefisket tok slutt fordi det ikke var noe særlig av denne fisken igjen i våre farvann på det tidspunktet. Når man ikke har tilstedeværelse av arten over lengre tid slipper man opp for gode argumenter for hvorfor man skal ha kvoter, svarer forskeren.

(saken fortsetter under bildet)

Denne makrellstørja ble tatt i 1971, da det var et stort fiske på den store rovfisken.

Denne makrellstørja ble tatt i 1971, da det var et stort fiske på den store rovfisken.

Foto: Havforskningsinstituttet

Miljøvernorganisasjonen WWF sier det ikke nødvendigvis er noe problem at Norge nå forsiktig begynner å fiske tunfisk igjen.

– Nå har man endelig begynt å sette kvoter som følger havforskernes råd. Disse kvotene er satt slik at bestanden fortsatt skal kunne vokse, sier Fredrik Myhre, fiskeriansvarlig i WWF.

I en ideell verden ville WWF gjerne sett at man fullstendig lot være å ta ut makrellstørje frem til bestanden hadde vokst seg større enn den er i dag, men Myhre har forståelse for at man ikke gjør det.

– Det er flere andre hensyn å ta, deriblant situasjonen i Europa. Det er mye arbeidsledighet og dette fisket skaper verdier og arbeidsplasser. Vi gleder oss nå over at kvotene blir satt etter råd fra havforskerne, sier han.

Han forteller at det blir satt strenge krav til fiskerne som skal delta i fisket, både norske og andre lands fiskere.

– Det kreves blant annet 100 prosents observasjon, det vil si at det er en observatør på hvert fiskefartøy. Fiskerne må også rapportere inn informasjon de får gjennom fiske til forskerne. Aller helst vil vi at forskerne skal være med ut på fiskefartøyene, sier Myhre.

Krevende fiske

Makrellstørja er svært verdifull, men for å få en god pris for fisken må den behandles riktig. Siden det er så lenge siden norske fiskere har fisket etter den mener forskeren at det er nødvendig å bygge opp kompetanse på dette fisket her til lands.

– Det er veldig viktig at denne arten tas riktig, og at den fryses ned på rett måte. Det er bare en båt som skal delta i fisket nå, og noe av hensikten er å se om norske fiskere greier å håndtere dette på en god måte, sier Leif Nøttestad i Havforskningsinstituttet.

– Norske fiskere er vel flinke fiskere, er det noen grunn til at de ikke skal greie å fiske makrellstørje på en god måte?

– Norske fiskere er flinke, men dette må gjøres riktig og man må finne markeder som er villig til å betale godt for norsk makrellstørje. Vi i Havforskningsinstituttet vil gjerne hjelpe dem med det, sier Nøttestad.

Mye makrell gir mange rovdyr

Den norske makrellbestanden er svært stor og har spredt seg lenger nord enn den tidligere har gjort. Leif Nøttestad, som er bestandsansvarlig både for makrellstørje og makrell ved Havforskningsinstituttet, det er en av grunnene til at vi nå igjen får makrellstørje inn i norsk farvann.

– Bestanden av makrellstørje har blitt større de siste årene, og sprer seg da utover større havområder i Atlanterhavet. Den er på beitevandring i norske farvann fra juli til oktober, og når den finner store mengder makrell kommer det mer fisk hit. Vi ser også at andre rovdyr, som spekkhoggere nyter godt av store mengder makrell om sommeren, sier han.