Vil koste 70 milliarder å rassikre veiene – neste år bevilger regjeringen 1,9 milliarder

De siste ti årene har det i snitt vært 2380 skred og 263 veistengninger hvert år på norske veier.

Senest på fredags kveld raste ei fjellblokk over E18 ved Larvik. Bare flaks gjorde at liv ikke gikk tapt på den sterkt trafikkerte europaveien.

I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringen å bruke 1,1 milliarder kroner til skredsikring på riksveier og 777 millioner kroner til skredsikring på fylkesveier – til sammen nesten 1,9 milliarder kroner.

Men ifølge Statens vegvesen er behovet langt større. På tirsdag kom de med en fersk oversikt over skredsikringsbehovene langs veiene i Norge.

Tallet er på svimlende 69,51 milliarder kroner.

Behovet er størst på Vestlandet, etterfulgt av Nord-Norge. I vest trengs det nesten 40 milliarder, mens Nord-Norge har behov for over 23 milliarder kroner.

– Ikke i nærheten av nok

Behovet har økt med 40 milliarder kroner siden forrige rapport i 2013.

Da anslo Statens vegvesen at det vil koste mellom 25 og 30 milliarder å sikre alle de nærmere 700 høyt og middels prioriterte skredpunktene på norske veier.

Tidligere ordfører Hans Fredrik Sørdal i Flakstad i Lofoten har vært aktiv i debatten om mer rassikring langs veiene i nord.

– Nord-Norge er kjent for høye fjell og dype fjorder. Veien går gjerne langs fjellfoten ved havet. Det er ei kjensgjerning at vi har hatt relativt mange veistengninger både i Lofoten og hele resten av Nordland grunnet ras.

I januar ble hundrevis av innbyggere ble evakuert etter at snø og skredfare skapt kaos på veiene i Lofoten.

Han mener at jobben som gjøres med rassikring står til stryk.

Fylkesvei 811 i Sørdals hjemkommune regnes som en av Nord-Norges farligste veistrekninger. Her må 15 raspunkter i kommune sikres, for at innbyggerne i kommunen skal føle seg trygge, ifølge Sørdal.

– Her ligger flere titalls tonn stein i fjæra. En stein på ett kilo dreper like godt som ei steinblokk på ti tonn.

Regjeringen har riktignok satt av 24 milliarder til rassikring i Nasjonal Transportplan fram mot 2029.

–​​​ Det sier litt om ambisjonsnivået. Samtidig er det ikke godt nok å legge masse finansiering til skredsikring i siste periode av nasjonal transportplan. Da trenger man ikke å ha en finansiering på plass. Det er å love gull og grønne skoger.

Ekstra sårbart i nord og vest

I Nord-Norge er befolkningen ekstra sårbar for skred, konkluderer Statens vegvesen i rapporten.

– Hovedveger kan bli stengt over lengre tid og lokalsamfunn kan bli isolert. Årsaken er at alternative omkjøringsruter er sjeldne i Nord-Norge.

Dette har store konsekvenser både for befolkningen og næringslivet. De som daglig må kjøre på disse veiene føler utrygghet, konkluderer rapporten.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet Tommy Skjervold (Frp) sier regjeringen gjør mer enn den har lovet.

Men han innrømmer at pengene som er lovet i siste periode av Nasjonal transportplan er usikre penger.

– Alt som er langt fram i tid er usikre penger fordi de ikke er bevilget. Men hvis man ser på hva regjeringen har gjort hittil, har vi brukt mer enn det som har vært planen. Vi har framskyndet et prosjekt som lå i den andre perioden, og det mener jeg viser at vi tar denne problemstillingen på alvor. Det har vi tenkt å fortsette med framover.

Arbeiderparti-topp Hans Fredrik Sørdal i rasutsatte Flakstad i Lofoten er ikke overbevist.

– Når siste planperiode er etter valget, så kan man si at dette skal vi gjøre. Men vi vet at med den økonomien som er i Norge i dag er sjansene små. Kart og terreng henger ikke sammen, helt enkelt.