Vil koste 70 milliarder å rassikre veiene – neste år bevilger regjeringen 1,9 milliarder

Det vil koste 70 milliarder å rassikre norske veier, viser en ny rapport. Regjeringen bevilger kun 1,9 milliarder til hele landet. – Ikke i nærheten nok, mener Arbeiderparti-topp i rasutsatt kommune.

Helikopter Lofoten

SNØSKRED STENGTE VEIER: En fersk rapport fra Statens vegvesen slår fast at det vil koste 70 milliarder å rassikre norske veier. Hundrevis av innbyggere ble evakuert etter at snø og skredfare skapt kaos på veiene i Lofoten i januar.

Foto: Joakim Bjerkelund / Privat

De siste ti årene har det i snitt vært 2380 skred og 263 veistengninger hvert år på norske veier.

Senest på fredags kveld raste ei fjellblokk over E18 ved Larvik. Bare flaks gjorde at liv ikke gikk tapt på den sterkt trafikkerte europaveien.

I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringen å bruke 1,1 milliarder kroner til skredsikring på riksveier og 777 millioner kroner til skredsikring på fylkesveier – til sammen nesten 1,9 milliarder kroner.

Men ifølge Statens vegvesen er behovet langt større. På tirsdag kom de med en fersk oversikt over skredsikringsbehovene langs veiene i Norge.

Tallet er på svimlende 69,51 milliarder kroner.

Behovet er størst på Vestlandet, etterfulgt av Nord-Norge. I vest trengs det nesten 40 milliarder, mens Nord-Norge har behov for over 23 milliarder kroner.

Så mye vil det koste å skredsikre veiene i Norge

Region vest

38,8 mrd.

Region nord

23,4 mrd.

Region midt

4,6 mrd.

Region øst

2,3 mrd.

Region sør

491 mill.

Tall fra Statens vegvesen. Region nord = Nordland, Troms og Finnmark. Region vest = Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Region midt = Trøndelag og Møre og Romsdal. Region øst = Oppland, Akershus, Hedmark, Østfold og Oslo (de to sistnevnte har ingen skredpunkter). Region sør = Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.

– Ikke i nærheten av nok

fv805

RAS OVER VEIEN: Fylkesvei 805 i Lofoten har vært stengt 19 ganger de siste ti årene på grunn av ras.

Foto: Cody Duncan

Behovet har økt med 40 milliarder kroner siden forrige rapport i 2013.

Da anslo Statens vegvesen at det vil koste mellom 25 og 30 milliarder å sikre alle de nærmere 700 høyt og middels prioriterte skredpunktene på norske veier.

Tidligere ordfører Hans Fredrik Sørdal i Flakstad i Lofoten har vært aktiv i debatten om mer rassikring langs veiene i nord.

– Nord-Norge er kjent for høye fjell og dype fjorder. Veien går gjerne langs fjellfoten ved havet. Det er ei kjensgjerning at vi har hatt relativt mange veistengninger både i Lofoten og hele resten av Nordland grunnet ras.

Fjøsdalen tunnel

Et snøskred sperrer tunnelen gjennom den svært rasutsatte Fjøsdalen på E10 i Lofoten.

Foto: Tommy Johansen / Privat

I januar ble hundrevis av innbyggere ble evakuert etter at snø og skredfare skapt kaos på veiene i Lofoten.

Han mener at jobben som gjøres med rassikring står til stryk.

Fylkesvei 811 i Sørdals hjemkommune regnes som en av Nord-Norges farligste veistrekninger. Her må 15 raspunkter i kommune sikres, for at innbyggerne i kommunen skal føle seg trygge, ifølge Sørdal.

– Her ligger flere titalls tonn stein i fjæra. En stein på ett kilo dreper like godt som ei steinblokk på ti tonn.

Hans Fredrik Sørdal, Flakstad

– 1,9 milliarder kroner på rassikring i Norge. Det er alt for lite, mener tidligere Ap-ordfører i Flakstad kommune i Lofoten Hans Fredrik Sørdal.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Regjeringen har riktignok satt av 24 milliarder til rassikring i Nasjonal Transportplan fram mot 2029.

–​​​ Det sier litt om ambisjonsnivået. Samtidig er det ikke godt nok å legge masse finansiering til skredsikring i siste periode av nasjonal transportplan. Da trenger man ikke å ha en finansiering på plass. Det er å love gull og grønne skoger.

Ekstra sårbart i nord og vest

Rasutsatte veier i Nord-Norge

Kartet over skredpunktene med høy og middels skredfaktor i Nord-Norge. Til sammen er det 773 slike skredpunkter i Norge. Region vest har flest, med 412 skredpunkter, mens Nord-Norge har 283 av dem.

Foto: Statens vegvesen

I Nord-Norge er befolkningen ekstra sårbar for skred, konkluderer Statens vegvesen i rapporten.

– Hovedveger kan bli stengt over lengre tid og lokalsamfunn kan bli isolert. Årsaken er at alternative omkjøringsruter er sjeldne i Nord-Norge.

Dette har store konsekvenser både for befolkningen og næringslivet. De som daglig må kjøre på disse veiene føler utrygghet, konkluderer rapporten.

Skredpunkter og kostnader i Nord-Norge

Kategori

Riksveier

Fylkesveier Nordland

Fylkesveier Troms

Fylkesveier Finnmark

Nord-Norge

Høy

24 veier, prislapp 1,691 milliarder kroner

12 veier, prislapp 2,490 milliarder

12 veier, prislapp 4,395 milliarder kroner

9 veier, pris 1,735 milliarder

57 veier, pris 10,311 mrd.

Middels

61 veier, prislapp 5,177 mrd. kr

40 veier, prislapp 1,987 milliarder

89 veier, 4,751 milliarder

36 veier, prislapp 1,142 milliarder

226 veier, 13,057 mrd.

Sum

85 veier, prislapp 6,868 mrd.

52 veier, prislapp 4,477 milliarder

101 veier, prislapp 9,146 milliarder

45 veier, pris 2,877 milliarder

283 veier, prislapp 23,368 mrd

Statssekretær i Samferdselsdepartementet Tommy Skjervold (Frp) sier regjeringen gjør mer enn den har lovet.

Men han innrømmer at pengene som er lovet i siste periode av Nasjonal transportplan er usikre penger.

Tommy Skjervold (Frp), statssekretær for samferdselsminister Jon Georg Dale.

– TAR RASSIKRING PÅ ALVOR: Statssekretær i Samferdselsdepartementet Tommy Skjervold (Frp).

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

– Alt som er langt fram i tid er usikre penger fordi de ikke er bevilget. Men hvis man ser på hva regjeringen har gjort hittil, har vi brukt mer enn det som har vært planen. Vi har framskyndet et prosjekt som lå i den andre perioden, og det mener jeg viser at vi tar denne problemstillingen på alvor. Det har vi tenkt å fortsette med framover.

Arbeiderparti-topp Hans Fredrik Sørdal i rasutsatte Flakstad i Lofoten er ikke overbevist.

– Når siste planperiode er etter valget, så kan man si at dette skal vi gjøre. Men vi vet at med den økonomien som er i Norge i dag er sjansene små. Kart og terreng henger ikke sammen, helt enkelt.