Antall barn som fullammes er halvert på fire år: – Utviklingen går i feil retning

Andelen barn som blir fullammet når de er seks måneder er halvert i løpet av fire år.

Det er en fersk studie fra norske og belgiske forskere som viser tilbakegangen.

Andelen som fullammer til seks måneder, går i motsatt retning av målsettingene fra regjeringen.

I tillegg er andelen som fullammer ved seks måneder, lavere i Norge enn i de fleste andre høyinntektsland.

Norge er ett av få høyinntektsland som har en negativ trend i fullamming.

– Det er bekymringsfullt at andelen går ned.

Det sier Hanne Charlotte Schjelderup til NRK. Hun leder Jordmorforbundet.

Endret retningslinjer

I 2016 ble de nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring endret, noe som kan ha bidratt til at færre mødre fullammer barnet sitt, mener forskerne.

– Det var polariserte diskusjoner i mediene mellom fagfolk om den optimale varigheten av fullamming i årene før denne utgivelsen. Det kan ha bidratt til noe av nedgangen vi observerte, sier Ingrid Revheim, en av forfatterne bak studien.

Schjelderup er klar på at amming er viktig. Både mødre og barn har store helsemessige fordeler av amming, sier hun. Samtidig er hun tydelig på at barn er forskjellig.

– Noen trenger å amme lengre enn andre barn. Det er heller ikke alle som er frisk de første månedene av livet sitt. De er ekstra avhengig av immunkomponentene i morsmelken, sier hun.

Mener det må legges bedre til rette

Samtidig peker Schjelderup på at det er et paradoks at politikerne ikke følger medisinskfaglige råd fra Helsedirektoratet. De anbefaler mor minst åtte måneder permisjon for å kunne følge nasjonale ammeanbefalinger

I dag har foreldre rett til permisjon i til sammen 12 måneder i forbindelse med fødsel. Av disse kan mor ta ut 7 måneder permisjon med 100 prosent lønn, eller 9 måneder med 80 prosent lønn.

– Vi ser at kvinner tvinges ut i ulønnet permisjon for å amme. Fullamming er ikke like enkelt for mødre når de må ut i arbeid.

I mars publiserte Nav foreldrepengeundersøkelsen. Den viste klart at stadig flere tar ulønnet permisjon.

I 2008 tok bare 18 prosent av mødrene ulønnet permisjon. I 2021 hadde det økt til hele 48 prosent.

Tok ulønnet permisjon

Trebarnsmor Helene Sønvisen Suhr er fortsatt i ulønnet permisjon. Yngstebarnet er halvannet år. Og ble ammet fram til ti måneder.

– For vår del utenkelig at jeg skulle begynne å jobbe da hun var sju måneder.

Hun er ikke overrasket over funnene i den ferske rapporten.

– Den viser at utviklingen går i feil retning, og det er på høy tid å gjøre noe med det. Fedrekvote er bra, men ikke når den går på bekostning av mors kvote. Da må fedrekvoten gis i tillegg, sier hun.

For henne var ikke ammefri et alternativ.

– Det høres kjempefint ut å kunne ta ammefri. Men for min del har det vært helt uaktuelt. Det er nesten en halv time å kjøre til og fra jobb. Det hadde vært helt meningsløst.

Schjelderup mener vi går feil vei når kvinner ser seg nødt til å ta ulønnet permisjon.

– Regjeringa har satt som mål å legge til rette for at mødre skal amme. Det er et av de viktigste helsepolitiske målene vi har. Det har stor betydning. Men det er vanskelig for mødre å gjennomføre fullamming. Det er paradoksalt at vi ikke får det til i Norge, sier hun.

Deler ikke bekymringen

Selv om Jordmorforbundet er bekymret, deler ikke forskerne den samme bekymringen.

– Andelen barn som ble delvis eller fullt ammet ved seks måneder, er høy i internasjonal sammenheng gjennom hele perioden, sier Revheim.

De nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring anbefaler fullamming opp til barnet er seks måneder.

Samtidig legger de vekt på at dette må tilpasses hvert enkelt barn.

Barn fra fire måneders alder kan få fast føde dersom det er nødvendig.