Hopp til innhold

Frykter havnedød når staten tvinger vedlikeholdet over på fylket

Fra nyttår overtar fylkeskommunene ansvaret for 323 fiskerihavner i Norge. I Andenes frykter man det betyr store konsekvenser og dårlig vedlikehold.

Andenes fiskerihavn, Andøya kommune i Nordland

UTSATT: Andenes fiskerihavn er en av flere havner i Nordland fylke som trenger finansiering for å bli bedre rustet.

Foto: Tommy Larsen

I løpet av 2019 har staten solgt unna fiskerihavner langs hele kysten.

Kystverket har som mål å eie under 500 fiskerihavner innen året er omme. Dette gjelder havner som ikke har aktiv næringsvirksomhet.

Men det stopper ikke der.

De havnene som ikke selges i år skal fylkeskommunene overta etter nyttår.

Det bekymrer de som skal ta imot.

Vil ikke skrive under

Næringsråd Ingelin Noresjø

UFORSVARLIG: – Vi må prate med departementet for å finne ut hva vi gjør videre, sier Noresjø

Foto: Nordland kommune

Nordland, Troms, Finnmark, Trøndelag og Møre og Romsdal har så langt nektet å skrive under på avtalen. De andre fylkeskommunene har godtatt.

Ifølge næringsråden i Nordland, Ingelin Noresjø, er det 120 millioner som skal fordeles ut på de gjenværende fylkene.

Troms, Finnmark og Møre og Romsdal vil få i underkant av 40 millioner kroner, mens Nordland vil få litt mer på grunn av et større antall fiskerihavner.

– Det er ikke nok penger, og da mener vi det er uforsvarlig. Vi kommer ikke til å godta den avtalen, sier næringsråd i Nordland Ingelin Noresjø (KrF) til NRK.

Andenes havn sliter

Fra havet utenfor Andenes fiskerihavn har det blitt dratt opp over 49 tusen tonn med fisk de siste årene. Havna er en bærebjelke i lokalsamfunnet.

Men de siste årene har fisket i kommunen gått nedover. De krevende værholdene gjør at havna er utrygg for fiskerne, mener ordfører Knut Nordmo.

Fangsten har falt med over 300 tonn fra 2016 til 2017, viser tall fra SSB.

Knut Andreas Nordmo

TRIST: Ordfører Knut Nordmo (Sp) mener Kystverket sin kompetanse ikke kan erstattes av fylkeskommunene.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Ifølge ordføreren har Andenes havn vært avhengig av Kystverkets mangeårige kompetanse. Det er nå slutt.

– Det bekymrer meg. Fylkeskommunene har ikke de økonomiske musklene til å gjennomføre dette. Det må statlig finansiering til, sier Nordmo.

Ordføreren minner om da en molo i Vesterålen ble revet løs av bølgene da stormen i januar herjet som verst.

Kostnadene til skadene endte på minst 15 millioner kroner, noe som er en stor jafs av budsjettet for reparasjon og vedlikehold.

– Det sier seg selv at dette er en underfinansiering. Reparasjonen i Bø er nesten hele budsjettet for Nordland alene. En slik prioritering kan bli katastrofalt for fiskehavner, spesielt om vi får en ny uværsvinter med små ressurser.

Moloen på Steinsjøen i Bø

Moloen på Steinsjøen i Bø i Vesterålen fikk hard medfart under vinterstormen tidligere i år. Skadene kostet over 15 millioner kroner å reparere.

Foto: Leo Plaketti / NRK

Ikke begeistret

Kystverket ligger bakpå med vedlikeholdet. Det gjelder fyr, lykter, sjømerker, bygninger samt moloer og kaianlegg.

Kun på vedlikehold- og reparasjon av stormskader fra 2013 til 2017 har Kystverket brukt over 38 millioner kroner i Nordland.

NRK får bekreftet av Kystverket at alle vedlikeholdskostnader skal overføres til fylkeskommunene 1. januar 2020.

Leder i Nordland fylkes fiskerlag er heller ikke begeistret for ordningen.

– Fylkeskommunene har ikke den nødvendig kompetansen til å drive med havneutbygging, sier leder Steinar Jonassen.

Statssekretær Allan Ellingsen i Samferdselsdepartementet sier det er planlagt å bruke 550 millioner kroner på fiskerihavnanlegg langs kysten.

– Det vil jo alltid være sånn at fylkeskommunen sier de får for lite penger, og det vil de si uansett hvilket ansvarsområde det gjelder, sier statssekretæren til NRK.

Andenes fiskerihavn lykt

RUST: Ifølge ordføreren på Andøya er det flere vedlikeholdsetterslep på fiskerihavnen.

Foto: Tommy Larsen