Hittil har over 700.000 personer blitt koronatestet i Norge.
Det betyr at svært mange av oss har kjent på følelsen av en prøvepinne opp nesegangen og ned i halsen. Men jobben med å analysere de store mengdene koronaprøver skaper utfordringer for sykehusene.
– Vi pusher den maksimale kapasiteten vi har i laboratoriet, sier konstituert overlege Kristoffer Hammer Endresen ved Nordlandssykehuset.
Han mener de store prøvemengdene i Norge er ikke bærekraftig i lengden, og etterlyser en debatt om myndighetenes test-politikk er riktig.
– Teststrategien vi har i dag er for liberal, påpeker Hammer Endresen.
– Hva må gjøres?
– Man må begrense hvem som skal testes. Nå er det mange som ikke har symptomer eller noen risiko for å ha fått Covid-19 som blir testet.
I forrige uke var det nesten 85 000 som testet seg i Norge. Noe som var rekord, ifølge de ferskeste tallene fra FHI.
– Vi vet av erfaring at det også kommer en influensa-sesong, og fortsetter vi med samme nivå av Covid-19-testing, er det ikke annet å forvente enn at annen diagnostikk blir skadelidende, forklarer Hammer Endresen.
Nylig var Allmennlegeforeningen med i Dagsnytt 18 hvor også de delte bekymringen til overlegen ved sykehuset.
Nestleder Ivar Halvorson stiller spørsmål ved om helsevesenet brenner av ressursene for tidlig,
– Vi er fullstendig på linje med Helsedirektoratets anbefalinger, men spørsmålet er om vi skal snu litt. I en del områder av landet er det nesten null pågående smitte, og vi tester enormt mye. Det går an å merke slitasjen på befolkningen og slitasjen og ressursforbruket på personellet. Dette er en maraton, og ikke en sprint, sier Halvorsen.
Les Helsedirektoratet tilsvar lenger ned i artikkelen.
– Enorme mengder
NRK har fått være med på innsiden der koronatestene blir analysert.
Til sykehuset egen teststasjon ved Nordlandssykehuset i Bodø kommer hver dag et titalls ansatte ansatte for å teste seg. Her kan de får svar på om forkjølelsen eller halsbetennelsen skyldes koronaviruset.
Helsesekretær Gunn Winther-Quale er en av dem som skal teste seg når NRK er til stede.
– Jeg har vært litt forkjølet og føler ett stort ansvar for å ikke smitte andre uten at jeg vet jeg har Covid, sier Winther-Quale.
Det første som møter en på tur inn på mikrobiologisk laboratorium i Bodø er store stabler fra gulv til tak med pappesker som inneholder testutstyr. På et bord står det et stativ med prøveglass. Dagens fangst.
– Vi har enorme prøvemengder nå i forhold til det vi har vanligvis har, forteller bioingeniør Ingvild Berg som er den som skal analysere testen til Winter-Quale.
Til laben kommer også prøver fra hele Nordland til analyse. Rekorden er 868 prøver på samme dag. Og det haster med å få svar. Derfor er også drifta lagt om ved avdelingen på Nordlandssykehuset.
– Vi har gått fra dag til døgndrift og bemanning aller dager i uka. Sånn at vi kan gi hurtige svar, forklarer hun mens et nytt prøveglass blir gjort klar til analyse.
LES OGSÅ:
Slik blir prøvene analysert
Det tar cirka fem timer å analysere en prøve. Og det som ble skrapet fra slimhinnene til Gunn må gjennom flere ledd før et resultat foreligger.
Følg prosessen steg for steg her:
– Det er alltid spennende når vi skal lese av resultatene og når vi finner positive prøver. Men det er tveegget sverd. Vi vet at en positiv prøve følger med mye arbeid med smittesporing og ekstra jobb her i laboratoriet, sier Ingvild Berg.
Finner røde prikker
Berg plasserer ett brett med 96 ferdig preppa prøver i en analysemaskin, en såkalt PCR-maskin. Nå tar det nærmere to timer før svaret dukker opp på en dataskjerm. I form av prikker med farge.
–Blå prikker betyr negativ prøve. De røde viser at vi har funnet en positive prøve.
På skjermen foran er det tre røde prikker. Resten er blå brikker.
– Baksiden med en så følsom test, er at vi kan få prøvesvar som vi har problemer med å konkludere om er positiv eller negativ. Da må vi analysere med andre metoder eller be om at man tar en ny test.
Produserer eget testutstyr
For de ansatte på laben er hovedfokuset å unngå at det blir gitt feil prøvesvar. Konstituert overlege Kristoffer Hammer Endresen begynte i stillingen i mars, og fikk dermed koronapandemien rett i fanget.
– Jeg ble kastet rett i det kan man si.
Hammer Endresen måtte også innse raskt at man rett og slett manglet utstyr for å kunne ta unna de enorme mengder av koronaprøver som kom inn. Da måtte man ta utradisjonelle grep, forteller han.
– Vi begynte og produsere eget testutstyr og det bruker vi fortsatt.
Blant annet er væsken som tilføres glasset med prøvene er produsert av laboratoriet etter oppskrift fra Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Doblet bemanningen
Avdelingen til Hammer Endresen er også bemannet kraftig opp og er nær doblet i antall siden pandemien traff Norge. Bare de siste ukene har stadig flere personer fått opplæring i teste-prosessen. Utfordringen er også at det rett og slett at det begynner å bli for folksomt i laben, beskriver han.
– Skal vi stå i et slikt maraton trenger vi enda mer utstyr og mer plass, ifølge overlegen.
De siste ukene har rundt 3000–4000 prøver i uka fått sin runddans inne på laben i Bodø. Og selv med strenge teste-rutiner kan det gå galt.
– Vi hadde ett tilfelle med en veldig sterk positiv prøve som smittet andre prøver på brettet. Det ble mye armer og bein når vi skjønte det, men vi fikk ryddet opp i det.
Dermed fikk dem en god nyhet i Bø i Vesterålen tidligere i sommer.
Fikk svar på prøven
Senere på ettermiddagen får helsesekretær Gunn Winther-Quale svaret på sin koronatest.
Heldigvis var den negativ og hun fikk dra tilbake på jobb neste dag etter dialog med sin lege.
– Men jeg er redd dette ikke er den siste testen jeg må ta, sier hun.
Helsedirektør deler ikke kapasitetsbekymring
Assisterende Helsedirektør Espen Nakstad sier i fredagens utgave av Dagsnytt 18 at han forstår fastlegens bekymring om ressursbruk.
– Pandemien krever mye av hele helsetjenesten. Når vi gikk inn i sommeren var det landsdeler som nesten ikke hadde hatt smitte på evigheter. Så har vi sett utover sommeren og starten av høsten at vi har ganske mye smitte i hele landet, sier han til NRK.
Nakstad sier det er flere som tester positivt for covid-19 nå, enn i april. Totalt sett er det en økende trend i smitte i seks fylker.
– Vi har nødt til å teste mange nå for å fange opp disse tilfellene.
Nakstad sier de har brukt mye tid på å få folk til å teste seg, noe de mener er mye av forklaringen på at vi kan leve nokså normalt. For at folk ikke skal gå lei, jobber Helsedirektoratet også med nye teknologier for hurtigtesting og spyttprøver.
– Så er jeg enig med Allmennlegeforeningen i at vi må spisse dette på litt sikt. Vi vurderer disse tingene fortløpende.
Likevel er han ikke bekymret for slitasje på personell og utstyr. Han viser til at det er opprettet mange teststasjoner som opererer utenfor det ordinære helsetilbudet.