2020 var elendighet for noen, jubel for andre: – Året var helt fantastisk

En meter, to meter, tre.

Året 2020 har handlet om avstand, både fysisk og følelsesmessig. Mange har nok blitt fortvilet og lurt på når dette skal ende.

Time Magazine har kåret året til det verste noensinne.

Åpenbart blir ikke alt bedre etter 2020 er over, som de aller fleste ekspertene allerede har uttalt.

Men oppi all elendigheten finnes det fremdeles lys. Enten det gjelder smultringer som kan redde verden, eller Glimts gullsesong som slo alle rekorder.

Noen mener at 2020 var det beste de kunne få tildelt, omstendighetene tatt i betraktning. Vi har snakket med tre kvinner med tre vidt forskjellige lyspunkt.

Terapi etter sønnens selvmord

– Jeg fylte 50 år i januar, og hadde en heidundrendes cowboyfest med 70 gjester. Så kom koronaen, og hele verden stengte ned.

Lisbeth Granmo er tilflyttet til Nordland og har bodd i Mosjøen i 30 år. Likevel har hun ikke helt overgitt seg til den karakteristiske dialekten med o-endinger i hytt og vær.

Hun jobber som arbeidsleder i renholdsavdelingen i Vefsn kommune, som har hatt en fryktelig viktig jobb i å holde viruset borte fra folk.

– Jeg har bare stortrivdes, siden jeg liker faget så godt. Men det har vært en utfordring for mange i år.

Men utfordringen på jobb kan ikke måle seg med det som skjedde 19. mai 2019. Da fikk familien beskjeden hun hadde fryktet i et år allerede.

Sønnen på 29 år var død. Han hadde tatt sitt eget liv.

– Han var en ung, frisk gutt som hadde levd et ubekymret liv. Men så ble han diagnostisert med alvorlig depresjon, høsten 2018. Det ble bare verre, og jeg bestilte meg psykologtime så jeg kunne snakke om hvordan jeg kunne hjelpe han. Den fikk jeg ikke brukt før han døde.

Den konstante redselen for at det verste kunne skje var over, og erstattet med en sorg, et savn og tanker på hvordan årene ville bli uten gutten hennes.

– Jeg gruet meg med én gang til 17. mai året etter, siden vi pleide å være hjemme hos han og hans to barn. Men det viste seg at koronaviruset gjorde at alle fikk en annerledes 17. mai enn det de var vant til.

– Det var så godt, det at jeg ikke var den eneste som måtte tenke annerledes, sier hun.

2020 stakk kjepper i hjulene for konfirmasjoner og bryllup. 50-åringen grøsser ved tanken om at han hadde valgt å forlate dem i år.

– Jeg tenker med skrekk og gru om han hadde dødd under koronaen. Kirken var jo så full av folk at det sto folk utenfor. Nå får du bare være 50 stykker i kirken.

– Hvordan føler du deg nå?

– Rett og slett livsglad. Jeg har aldri mørke tanker og jeg syns livet er godt uansett. Dette året har vært som terapi for meg, siden jeg ikke har vært alene om å oppleve hverdagen helt annerledes, sier hun og avslutter gråtkvalt:

– Jeg føler meg heldig. Selv om jeg har mistet det fineste jeg har fått.

«Hat trick» i opplevelser

– Det har vært et fantastisk år!

En kvinne som nettopp har giftet seg, men som har tid til å snakke. Grunnen er at festen er utsatt på ubestemt tid.

Bryllup har fremdeles blitt avholdt under koronapandemien i Norge, men festene har som regel vært mindre, eller ikke-eksisterende.

Beate Eriksen fikk derimot mye mer enn bare bryllupet å glede seg over i 2020. Året begynte med at hun fødte sitt andre barn, og på slutten sikret de seg et hus i Saltstraumen.

– Det beste for oss nå er å flytte nordover, så derfor valgte vi å kjøpe et hus i nærheten av der søsteren min bor, et stykke utenfor Bodø i Saltstraumen.

Fødselen skjedde derimot ikke uten dramatikk.

– Jeg ble skikkelig syk før fødselen, og måtte koronatestes. Den testen var heldigvis negativ. Så må vi gjennom dette med at jeg ikke fikk ha med meg noen under fødselen, som endte i keisersnitt og en nydelig unge på nesten 5 kilo. Det var en prosess, ler hun.

Utfordringen nå er å få deres nåværende hus i Ytre Enebakk på Østlandet i stand slik at de kan selge det og flytte nordover.

– I tillegg har ingen av oss jobb for øyeblikket, men jeg har vært i Forsvaret i mange år, og håper at jeg kan få en jobb i Forsvaret i Bodø, siden jeg allerede er sikkerhetsklarert.

Likevel, det som kanskje har brakt mest glede for familien i 2020 er hvordan Bodø/Glimt har herjet i Eliteserien.

Jeg har vært glimtsupporter i 20 år, og det at Glimt fikk gullet var bare helt fantastisk. Det er noe man ikke må glemme oppi alt dette her. Vi skal i hvert fall ha sesongkort når vi flytter utpå nyåret, det er helt sikkert!

Drømmejobben gikk i boks

Arbeidsmulighetene i 2020 har ikke vært all verden. Starten på året var dominert av permitteringer over hele linjen, i mange forskjellige sektorer.

Ingen problemer for 26 år gamle Siv Elisabeth Loe, som med fersk mastergrad tok med seg samboeren og flyttet til Bleik i Andøy kommune.

– Jeg var ferdig student med master i entreprenørskap, innovasjon og samfunn på NTNU. Vi søkte overalt, men siden samboeren min kommer fra Troms, ville vi gjerne til nord. Jeg hadde ikke hørt så mye om Andøya, annet enn at pappa var i forsvaret der. Men da vi kom opp dit, var det helt magisk.

Loe fikk noen korte vikariater her og der, men i november landet hun stillingen som hun selv omtaler som en drømmejobb.

– Siden Forsvaret trekker seg ut, er alle i en omstilling nå. Jeg har fått en prosjektstilling på tre år som går på å gjøre Andøy mer attraktivt for unge, og skape nye arbeidsplasser her.

Hun kommer selv fra Kristiansund og feirer jul med familien, før hun skal feire nyttår på sin nye boplass. Det er ingen problem på en så fin plass, sier hun.

– Jeg har vært i eksempelvis Lofoten før, men Vesterålen er noe helt annet. Jeg har liksom møtt menneskene bak skrankene, og jeg har blitt så godt tatt imot fra dag én.

Nå blir målet å få folk til å flytte til Andøy, med alle utfordringene som koronaviruset kommer med.

– Vi har heldigvis ikke hatt mye smitte her i Andøy. Men vi ønsker jo å møte de folkene som vi ønsker å få opp hit. Det handler om å skape kontakt på konferanser og lignende, og det blir selvfølgelig utfordrende med korona.

– Blir du i Vesterålen?

– Jeg ser ikke for meg noen annen fremtid enn å bo i Andøy. Vi bor i en liten fjøs, har fantastisk utsikt og en jobb jeg trives i. Det kan rett og slett ikke bli bedre.